Geirr Tveitt: Klaverkonsert nr. 5, Variasjonar yvir ei folkevise frao Hardanger fyre to klaver og orkester*
Nils Mortensen – klaver, Sveinung Bjelland – klaver* , Stavanger Symfoniorkester dir.: Ole Kristian Ruud
 Frisk musikk en kan møte med et tjohei! De to unge norske pianistene Nils Mortensen og Sveinung Bjelland spiller sammen på Geirr Tveitts Variasjoner over en folkevise. På den femte klaverkonseren er det Nils Mortensen som har solistrollen alene. Det er sympatisk at to unge norske pianister blir presentert på denne måten.
Dette er den fjerde utgivelsen med Stavanger Symfoniorkester i sin Geirr Tveitt-serie. Nå er det klaverkonsertenes tur. Disse konsertene er nylig også blitt utgitt på Naxos med Håvard Gimse og Det skotske nasjonalorkesteret. Men all ære til skottene og Håvard Gimse, denne nye innspillingen er tross alt noe helt annet. Stavanger Symfoniorkester har vist gjennom sine Tveitt-innspillinger at denne komponisten har de grep om. Særlig krutt er det blitt av Hardingølet i noen av hans suiter i hans mest kjente musikk fra Hardanger. Også disse klaverkonsertene er overraskende friske. Den femte klaverkonserten ble uroppført i Paris i 1954 og fikk betegnelsen å være den norske klaverkonserten etter Griegs a-moll. Det er kanskje å ta noe sterkt i, kan vi mene i etterkant. Men uansett rangering eller ikke, det er en frisk konsert hvor blandingen av de tveitt’ske elementer er i skjønn forening. Her har vi både den lyriske og forundrete trolltonemusikken blandet med mer kontinentale klanger. Særlig er det det vi kan kalle for naturpartiene fra denne konserten (finnes det ikke et annet uttrykk i stedet for et slikt hollywood’sk ord?) som slår en. I annensatsen hører vi tonemalende Bjøllelåt i Blånuten, et stykke musikk av virkningsfull karakter. Klaveret får et langt parti alene hvor en blir sittende å lytte til de fjerne trolske tonene. Det som kjennetegner Hardanger-suitene, finner vi også i disse to konsertene. Det er sterkt ekspressiv musikk, som kan minne litt om Bartok i hans klaverkonserter, blandet godt opp med toner av folketoneliknende karakter. Det sprudler og spretter, klaveret befinner seg delvis i dialog med orkesteret, delvis alene, reminenser av folketoneaktige snutter spretter forbi, en spinkel fløyte bringer fram assosiasjonen til en tusselåt, trompeten tar fram folketonetemaet mens klaveret sprudler svakt i bakgrunnen. Joda, dette er Geirr Tveitt på opp imot sitt beste. Klaverkonserten har en atmosfære som umiddelbart treffer. Det er musikk som tar deg umiddelbart. Den er lykkelig befridd for modernistiske tjola-hei men er heller ikke kjedelig og tradisjonell. Variasjons-verket er fra 1930-tallet og bygger på en folkemelodi som først presenteres av bass-klarinetten og siden tas opp av de to klaverene. Også dette er et verk hvor det lyriske og folketoneaktige får store plass. Mye av det samme som kan sies om den femte klaverkonserten kan også sies om dette verket, sympatisk tiltalende Geirr Tveitt-musikk. Dessuten har konserten en romantisk historie. Den som urframførte den sammen med komponisten i 1939 var hans kone Ingebjørg Gresvik. De var blitt kjent under framføringer av hans musikk. Stavanger Symfoniorkester under Ole Kristian Ruud har igjen stått for en viktig CD-utgivelse. |
