Oslo Konserthus 23.4.2004 Sibelius: En saga, Nielsen: Klarinettkonsert, Rachmaninov: Tre symfoniske danser Oslo Filharmoniske Orkester, Michael Collins, klarinett, Vladimir Fedosejev, dirigent
Han er en trollmann på klarinett. Aldri har jeg hørt slik klang og slik myk lyd fra en klarinett. Det er ikke vanskelig å skjønne at han er i ferd med å opparbeide seg en slags kultstatus i hjemlandet, og at han nærmest mottas som en popartist der han opptrer.
Det er Michael Collins vi snakker om. Ikke den irske frihetshelten, men den engelske klarinettisten som gjestet Oslo-filharmonien for første gang. Klarinett er i utgangspunktet et instrument for virtuoser, men det var i selve tonen at Michael Collins var overbevisende. Den klangen han får ut av sitt instrument er rett og slett helt eksepsjonell.
Det var Carl Nielsens klarinettkonsert som sto på programmet. Lett og lys, jovial dansk for den saks skyld, et stykke musikk uten de helt store pretensjoner men hvor solisten fikk full anledning til å demonstrere sitt virtuoseri og eleganse.
Det var en overbevisende opptreden vi fikk. Det satte det meste av annet i skyggen. Det var først et stykke et stykke ut i Rachmaninov at vi registrerte en russisk dirigent med utsøkt sans for presisjon og klangbehandling. Leningrad-oppvokste Fedosejev er i dag Wiener-symfonikernes leder og dermed også kjent fra de årlige festspillene i Bregenz hvor orkesteret er husorkester. Han maktet å renskjære Rachmaninov slik at han framsto uten det minste tegn til søtsuppe og med en grad av dramatisk reisning over seg.
Vi skulle forsåvidt ha hevet øyenbrynene med Sibelius’ tidlige 1890-tallsverk En saga, for det klang utsøkt vakkert. Også her var presisjonen på plass og heller ikke her fikk vi noen utgliding i forhold til å vektlegge de dype skoger, noe som ligger svært åpent til i dette verket som var det første av Sibelius’ store tonedikt. Suset av furumoene som strekker seg inn mot fjerne myrer er et spekulativt grep som ellers svært voksne dirigenter har latt seg forføre av.
Men her seilte vi unna slikt.
Det var klarinetten som i første rekke overbeviste denne kvelden. Vi forventer et gjenbesøk – og da vil vi virkelig glede oss!
