Tross alle odds

Camilla Gibb: Et uvedkommende liv, Cappelen 2003, 293 s.

Emma og Blue er søsken. De bor sammen med sine foreldre ved Niagara Falls. Foreldrene deres er ikke helt som andre mødre og fedre. Mor har nok med seg selv og spriten, og far har store planer om å bli oppfinner, med det resultatet at han tilbringer all sin tid i garasjen, med unntak av når han skal kjefte på Emma og Blue.

Emma og Blue vokser opp med en inderlig samhørighet, avhengighet og kjærlighet til hverandre. Det er de mot foreldrene og mot resten av verden. De har blitt vant med voksne som svikter og forlater. Ignorering og ensomhet er en kjent tilværelse.

Å etter hvert skulle fylle rollen som noens kjæreste blir konfliktfylt. Det blir tungt å definere seg selv, samt å legge fortiden bak seg. Og hva med den trygge søskenkjærligheten? Hvordan klare å se positivt på framtiden og ha troen på seg selv når de tross alt er sine foreldres barn. Blue blir den som til slutt må handle for å frigjøre seg selv og sin søster.

Her har vi en meget troverdig historie. Som mor selv er historien spesielt hjerteskjærende å lese. Jeg kjenner jeg får vondt igjen når jeg nå tenker tilbake på boken, men likevel er den ikke for påtrengende trist. Historien er en balanse mellom forutbestemthet og håp, elendighet og humor, handling og mentale innblikk. Anbefales!