Oslo Konserthus 15.1.2015 Magnus Lindberg: Chorale, Elgar: Cellokonsert, Brahms: Symfoni nr 4, Oslo-Filharmonien, dir.: Eivind Aadland, dirigent, Truls Mørk, cello
Han er nesten en institusj0n i seg selv. Truls Mørk har med sin cello gitt oss mange stunder med sterke opplevelser gjennom årene. Det er som hans vibrerende cellotone borrer seg inn i det innerste av oss og blir der. I dag tilhører han det fremste sjiktet av utøvere på cello i verden. Det hadde han ikke vanskeligheter med å slå fast med denne konserten.
Truls Mørk har gjennom årene gitt oss mange store opplevelser både her i Konserthuset og i den nye Bjørvika-operaen. Så å si alt av det som finnes av betydelige cello-konserter har vi fått oppleve fra hans hånd gjennom årene. Han sviktet oss ikke denne gangen heller med Elgar’s cellokonsert.
Det er ikke bare hvordan han med tilsynelatende enkelhet mestrer de vanskelige dobbeltgrepene, det er først og fremst intensiteten i spillet og den kraft og innhold han gir tonene som fengsler.
Elgar’s cellokonsert er først og fremst blitt kjent gjennom Jacqueline du Pré’s klassiske innspilling fra 1965. Med sin rød-brune Domenico Montagnana-cello fra 1723 viste Truls Mørk oss at det er betydelige cellister i dag også.
Konserten åpnet med finske Magnus Lindbergs klangbaserte Chorale fra 2002. Vakre og flotte klanger, joda. Men hva så?
Den fjerde symfonien til Brahms er et hjørnestein-verk.I går ble det fynd og klem i framføringen.
Men det var Truls Mørk som først og fremst ga oss varme opplevelser på denne konsertkvelden.
