Truls Mørk i operaen

Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 11.9.2011 Mendelssohn: Strykersymfoni nr 10 i b-moll, Schumann: Konsert for cello i a-moll, op. 129 – arrangert for strykeorkester av Anssi Karttunen, Tsjaikovskij: Serenade for strykere i C-dur op 48, Truls Mørk – cello, Oslo Camerata, Musikalsk ledelse: Stephan Barratt-Due

Han eier en sceneutstråling som fullstendig tar luven fra alle andre. I det øyeblikk Truls Mørk entrer scenen med sin brunrøde cello er det bare ham det dreier seg om.

Truls Mørk besøkte operaen i Bjørvika en søndag, så vidt vi erfarer første gang han spilte vår nye storstue. Dagen er historisk og valglokalene denne ellevte i niende er åpnet for et valg som sikkert også vil være peget av terroren i sommer. Om ikke konserten var direkte preget av dette sørget Truls Mørk for det i et ekstranummer der han spilte den katalanske folkesangen som Pablo Casals alltid framførte på sine konserter for å understreke håpet om et fritt og demokratisk Spania.

Schumanns cellokonsert har gjennom tidene fått lide under komponistens noe manglende evne til å ta grep om et fullt symfoniorkester. Den versjonen vi hørte i går var ‘nedstrippet’ til et strykerensemble. Vi likte så avgjort denne versjonen. Truls Mørks cello fløt elegant inn sammen med de øvrige instrumentene, det var som om han organisk hørte sammen med et strykerensemble i denne konserten.

Resultatet var langt bedre enn det vi fikk inntrykk av de gangene vi har hørt ham i denne konserten for fullt orkester. Det var helheten som slo oss, hvorfor kunne ikke Schumann i utgangsppunktet tenkt så enkelt? Det er bare å ta av seg hatten for den finske cellisten Kartunens strykerversjon og Truls Mørks spill.

‘Dette er en spesiell dag‘, sa Truls Mørk som introduksjon til sitt ekstranummer, den katalanske folkesangen. Pablo Casals hadde håpet å oppleve et fritt Spania uten diktatoren Francoved makten, noe han dessverre ikke fikk oppleve i sin levetid der han oppholdt segl i Frankrike helt sør mot grensen til hjemlandet.

Bjørvika-operaens gedigne akustikk er som laget for et kammerensemble på rundt tyve. Strykerensemblet kom svært godt fra det i sin elskelige Mendelssohn og formfullendte og kanskje altfor velslitte Tsjaikovskij. Oslo Camerata under ledelse av Stephan Barratt-Due lød varmt og nært. Tross dagens historiske uhygge, dette var en konsert som livet opp i høstmørket!

Det er så mye som er flott med Bjørvika-operaen som konsertlokale framfor byens egentlige lokale av samme navn. Treverket i interiøret inviterer til god klang, lyset er varmt, klart og ønsker deg på enne måten velkommen og atmosfæren er behagelig. Som i går med så å si full sal på en søndag.