Aage Storm Borchrewink: Den usynlige krigen – reiser i Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan, Cappelen 2007, 335 s.
Dette er den andre viktige boka om Tsjetsjenia som er kommet på norsk i år. Den første var Åsne Seierstads bok De krenkede. Mens Åsne Seierstad nærmest bruker en fri fortellerteknikk og forandrer sine personberetninger til noe nærmest en fiktiv form er Age Storm Borchrewink uhyggelig realistisk. Men også han må omskrive endel av sine eksempler, forandre sted og personnavn. Faren er stor for at deres familie kan bli utsatt for represalier og forfølgelse.
Det er et uhyggelig bilde han gir av forholdene i Kaukasus og ikke minst av makthaverne der. I særdeles grad gjelder det Tsjetsjenias nåværende president Azdan Kadyrov som egentlig er direkte innsatt av Putin. Hvis vi skal tro hans øyenvitneskildringer – og det er det all grunn til å gjøre siden andre skildringer av landet, Åsne Seierstad inkludert, kan berette om tilsvarende – er det groteskt og uhyggelig det som finner sted i nord-Kaukasus.
Presidenten selv tar personlig del i tortur. Hvis det er sant foretar den Putin-innsatte presidenten tortur med egne hender som er så djevelsk, barbarisk og middelaldersk at vi knapt har mulighet for å fatte det. Dessverre sier dette noe om vår verden som faktisk kan ha beveget seg i gal retning siden middelalderen, elektrisiteten eksisterte ikke den gangen – og blitt ennå grusommere.
Det er dette som er uhyggelig med det som framlegges i denne boka. Vi har et middelalderregime som holdes oppe av et av verdens sterkeste land, en av verdens få atommakter – og det bør stemme oss til alvorlig ettertanke.
Forfatteren er rådgiver for den norske Helsingforskomiteen og han har en omfattende reisevirksomhet i Øst-Europa bak seg. Riktignok plasket han ut i andedammen her hjemme med å kritisere norske intellektuelle for å protestere mot det som foregår i Irak og Afganistan og ikke i Tsjetsjenia. Men er er det ingen motsetning og vi er av dem som gjerne slutter opp om initiativ Borchrewink og andre tar for å vise vår avskyelighet overfor barbarene i Kaukasus og deres medløpere i Russland.
Borchrewink gir oss et lite håp midt oppe i det avskyelige. Det arbeid som utføres ved den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og av andre som er opptatt av menneskerettighetene har stor innvirkning både på makthaverne i Russland og på gorillaregimene i Kaukasus. Navnet Anna Politkovskaja dukker stadig opp i tilknytning til de øyenvitnene han snakker med. Journalisten som skrev om alle overgrepene i Tsjetsjenia ble drept for litt over et år siden og det er ikke vanskelig å se dette i sammenheng.
Du bør neppe ta et valg om du skal lese enten Seierstad eller Brochrewink. Bøkene supplerer hverandre og de legger vekt på tragedien i Kaukasus ut fra forskjellige perspektiv. I tillegg er denne boka utstyrt med et omfattende bildegalleri.
Du blir ikke uberørt.
