John Irving: Siste natt i Twister River, Gyldendal 2010, 632 s.
John Irving er først og fremst en herlig historieforteller. I sin nye bok sprer han handlingen over seks hundre sider og femti år. Ingrediensene er tømmerfløting, bjørner, store staute kvinneskikkelser og en historie som dreier seg om en tømmerleirkokk og hans sønn. På slutten av boka trer forfatterens egen skikkelse mer og mer tydelig fram, og de siste sidene går med på å drøfte hvilke ord han skal bruke for å åpne den boka du holder i hendene.
John Irving står bak en rekke store boksuksesser de siste tredve årene. Noen av dem er også filmet. Har du lest Garps bok, Siderhusreglene og Owen Meany – eller sett filmene – kan du ikke unngå å bli fascinert av den frodige fortellergleden, det snurrige persongalleriet og de merksnodige situasjonene handlingen byr på. I alle sine bøker er det visse elementer som stadig går igjen. De finner du i rikt monn i denne boka også. Bare bryting – Irving var selv brytetrener en tid – levnes mindre plass selv om det nevnes såvidt noen ganger. Men i Twisted River finner du igjen mye av det som gjør bøkene hans til mer eller mindre store suksesser.
Selvfølgelig handler denne boka mye om forfatteren selv. Location er hans oppvekst på nord-øst kysten av USA. Stedsnavn blandes på den måten at du lurer på hva som er fiction og hva som kunne være dagboksnotater. Referanser til hans bøker legges inn og du kjenner tydelig igjen noen av dem. Klarest blir det i bokas siste halvdel hvor forfatterens alter ego ikke legger skjul på forfatterens egne grublerier med å forme en historie og finne de rette ordene og setningene.
Noen ganger – og mest mot slutten – hadde jeg derfor på følelsen av at boka falt ned til noe nær et flatt underholdningsbidrag på linje med det du finner i de kommersielle TV-kanalene. Referanser til forfatterens egen personlige historie dukker stadig opp. Men det som redder denne boka er det du finner igjen i omtrent alt det han har skrevet, frodige historier og viltre fascinerende personer.
Handlingen starter med et tragisk dødsfall som følge av en ulykke i et tømmerfløtermiljø i New Hampshire. Sønnen til tømmerfløterleirens kokk dæljer til en av kvinnene med en jernpanne i en amorøs situasjon med hans far i troen på at hun er en bjørn som ligger over faren og er i ferd med å spise ham.
Deretter dreier det seg om nesten seks hundre siders flukt fordelt over fem tiår. Det er frodig og varmt fortalt og med rike personer som absolutt ikke er A4, og selv om det kanskje ikke er John Irwings aller største bok, har du nok å more deg over i denne også.
