Kristin Valla: Turister, Aschehoug 266 s.
Kristin Valla (f. 1975) brakdebuterte for et par år siden med Muskat. Boken fikk mye heder og ære i alle landets store aviser, og fikk karakteristikker som ”…imponerende stykke litteratur..” (Dagbladet), ”….ytterst sjarmerende roman” (Knut Faldbakken, VG), ”…en fabelaktig roman” (Adresseavisen).
Nå er hun her med neste bok, denne gangen en oppvekstroman. Vi følger et knippe ungdommer gjennom tenårene og tyveårene. Norske Julianna vokser opp med en far som skriver reisehåndbøker. Selv om hun lett blir reisesyk, følger hun i farens fotspor og drar Europa rundt for å oppdatere hans bøker. Spanske Sebastian føler seg kvalt i foreldrenes nipsoverfylte hus, og blir paparazzifotograf i London. Han finner fred bak kameralinsen. Engelske Gareth vil bli verdensberømt tenor, men ender opp som noe helt annet.
Det gjennomgående temaet i boken er hvor slitsomt det kan være for dagens unge å ha all verdens muligheter. Vi kan utdanne oss til hva vi måtte ønske, har alle muligheter til å nå langt og bli lykkelige, og føler ofte bare tomhet. Valla snakker om et generasjonsproblem; selvmordsstatistikken blant unge øker i takt med økt urbanisering og økt brutto nasjonalprodukt.
Kristin Valla skriver godt, og ga undertegnede en del å reflektere over. Men den store leseropplevelsen uteble. Valla skraper bare i overflaten av problemstillingen. Jeg synes dessverre ikke boken hever seg over kiosklitteraturen. Ok hvis du vil ha en lettlest bok, men ikke noe mer.
