Richard Strauss: Ariadne auf Naxos
Deborah Voigt (Primadonna/Ariadne), Anne Sofie von Otter (Der Komponist), Natalie Dessay (Zerbinetta), Ben Heppner (Der Tenor/Bacchus), Albert Dohmen (Ein Musiklehrer), Staatskapelle Dresden dir.: Giuseppe Sinopoli
opptak Lukaskirche Dresden sept. / des. 2000 Deutsche Grammophon 471 323-2
Denne innspillingen av Ariadne auf Naxos ble foretatt i desember i år og foreligger allerede nå. I mellomtiden er dirigenten Giuseppe Sinopoli gått bort.
Dette forklarer kanskje hvorfor denne innspillingen tidsvis er dels ujevn. Det behøver ikke være riktig men mistanken ligger der selvfølgelig om at ‘markedskreftene’ innen bransjen skal ha sett potensialet.
I hvert fall får vi tydelig demonstrert at svenske Anne Sofie von Otter ikke har sin sterkeste side i Richard Strauss. Riktignok har hun gått sine læresko i bukseroller som Octavian i Rosenkavaleren men her låter hun, unnskyld uttrykket, tidvis som en gammel tante i prologen som Komponisten. Hun greier ikke helt å formidle den sødme og varme innlevelse som denne operaen er så full av.
Dette kunne vi til nød tåle, for rollen er ikke så stor og litt kjølighet som komponist behøver ikke være så alldeles malplassert. Verre blir det med noen av de andre sangerne i selve operaen-i-operaen. Her svikter det på flere punkter. Dette gjør at resultatet ikke kan fortjene annet enn betegnelsen ujevnt.
Men vi må understreke likevel at store deler av innspillingen er riktig varm, innyndende og full av den deilige atmosfære som denne operaen er rik på. Spesielt vil vi framheve samsangen og duettene i selve opera-delen, der finner vi mye frydfullt!
Ariadne auf Naxos er et av Richard Strauss’ mest populære verk. Ikke minst fordi han kombinerer sin evne til å skrive elskverdig musikk som den reneste Mozart med 1910-tallets senromantiske språk. Mange kjenner igjen bruddstykker av Rosenkavaleren, det forrige århundrets største operasuksess, i denne operaen. Slett ikke ueffent for Richard Strauss skrev Ariadne auf Naxos etter mange viderverdigheter og libretto av Hugo von Hofmanstahl som en direkte følge av Rosenkavalerens store suksess.
Dermed også sagt at i store partier er denne innspillingen absolutt mer enn lyttbar. Det er deilig musikk som er formidlet slik at det skaper en god følelse. Men still ikke forventningene for høyt: selv om rollelista inneholder navn som Deborah Voigt, Anne Sofie von Otter, Natalie Dessay og Ben Heppner er kanskje ikke resultatet så tilfredsstillende som disse navnene normalt skulle borge for.
Dette sagt også fordi Sinopoli viser at han har hatt Richard Strauss godt innenfor snippen. Musikkledsagelsen er av den eleganse vi forventer, ikke for prangende, ikke for løssloppent – men med et blikk for musikanteriet og leken som er sympatisk.
