KULTURSPEILET Nyhetet, omtaler, intervjuer og reportasjer om alt av kultur
|
 Det er umulig å unngå å få Ukraina og det som skjer der akkurat nå i tankene når man hører den mektige 1905-symfonien til Sjostakovitsj. Symfonien ble skrevet på 1950-tallet som et minne om 1905-revolusjonen i Russland da hundrevis av demonstranter ble skutt og drept i St. Petersburg. Blodbadet dannet innledningen til det som kom til å skje ti år seinere med selve revolusjonen og opprettelsen av Sovjet-unionen. Men også i store deler av riket, inklusivt Polen, var det opptøyer og massakrering av demonstranter dette året.  Vi vet ennå ikke hvilken vei det går i Ukraina men komponisten selv var tydelig på at symfonien kan sees som et uttrykk for opprør mot all undertrykkelse og som et minne om de lidelser som følger med, i 1956 var det eksempelvis Ungarn. Derfor er det uungåelig å la tankene gå i retning av det som skjer i Kiev når komponisten lar geværskuddene snatre i slagverket eller når bratsjene stemmer i med den virkningsfulle sørgemarsjen.
Denne over timeslange symfonien var hovedinnslaget på denne konserten. Mussorgskij og bass-sangeren Maxim Mikhailov må ha oss unnskyldt at de rett og slett kommer i annen rekke i en slik sammenheng. Den russiske dirigentenveteranen Mikhail Jurowski må tydeligvis ha følt det svært inspirerende å arbeide med et orkester som dette og i slike omgivelser. Og Operaorkestret hevet seg atskillige hakk over hva vi er vandt til fra den kanten. Det lød overveldende flott i går, noe ikke minst de akkustiske forholdene må ta skylden for. Men også uten tvil en erfaren russisk dirigent som vet hva det dreier seg om. Med sørgemarsjen i sentrum for denne symfonien etter at geværsalvene har lagt seg gjør denne musikken et ufattelig sterkt inntrykk. |
