Kjell Flem: Klaverkonsert, Solar Wind for Strings, Ultima Thule per Orchestra*
Serguei Ouryvaev – klaver, St. Petersburg Statssymfoniorkester Klassika dir.: Alexander Kantorov, Bergen Filharmoniske Orkester* dir.: Terje Boye Hansen
Aurora ACD 5026
Det er fascinerende musikk som Kjell Flem presenterer for oss. Ikke mye for klaverkonsertens del, selv om den har sine kvaliteter, men i de to verkene Solar Wind og Ultima Thule. Her er det naturinntrykk som gir oss den sterke opplevelsen.
I og med at vi mer enn aner inspirasjonskilden for hans musikk, vil mange lett kunne stemple dette som spekulativt naturføleri. Men for oss andre som også setter pris på den fremste nordiske komponisten etter Sibelius, Rautavaara, og naturstemninger i musikken gir dette en opplevelse på tvers av akademiske bindinger og konvensjonelle konservatorievedtatte sannheter.
Kjell Flem (1943) var komponistelev av Einjuhani Rautavaara i Finland og lærerens musikkspråk og ekspresjonisme setter avgjort preg på elevens verk. Mer Rautavaara-liknende musikk er det vel ingen i Norge som står for.
Det første av disse to verkene er inspirert av en naturopplevelse i Japan i sin tid og er kanskje noe metafysiskt tenkt i teorien. Men som helstøpt verk gjør det stort inntrykk. Drømmen om å drive vektløs i verdensrommet er utgangspunktet. Og musikken beskriver dette svevende tidløse på spektakulært vis.
Det andre verket, Ultima Thule, har en fortellende tittel. Landet lengst mot nord er bildeskapende, fordi det skaper mange assosiasjoner og tankeinntrykk.
Klaverkonserten inneholder mye klanglig godt materiale men brytes for mye med konsertante innslag etter min mening. Også her er påvirkningn fra den finske maestro sterk og påtakelig, åpningen av konserten kan fort tas som åpningen av den arktiske symfonien.
Verkene er solid utført av statssymfoniorkesteret i St. Petersburg og Bergens Filharmoniske Orkester.
Sterkt fascinerende musikk!
