Stephen Hawking: Universet I et nøtteskall, Cappelen 2002 210 s.
Stephen Hawking er en av vår tids mest betydningsfulle astrofysikere og han har allerede rukket å bli legendarisk innen sitt felt.
Han er “lucasian professor” i matematikk ved universitet i Cambridge, og han betraktes som en av de mest sentrale teoretiske fysikere siden Einstein.
Til tross for sitt alvorlige fysiske handikap, har professor Hawkins stemme blitt en av de mest taleføre, og mest spennende innen moderne vitenskap.
I Universet i et nøtteskall tar han oss med på en reise mot universets uendelige grenser, både i tid og rom.Han beskriver en virkelighet som er matematisk korrekt, men (veldig) vanskelig å forstå. Han inviterer oss til å reflektere over universets grenser og til å tenke utover egne begrensninger i oppfattelsen av tid og rom.
Der vi er vant til å forholde oss til tre dimensjoner som vi kan oppfatte, operer han med nye matematiske beregninger med opptill 11 dimensjoner. Der vi oppfatter tiden som lineær og konstant, forklarer Hawkins at tiden har stoppet i universets sorte hull, og at det er på tide at vitenskapen tar tidsreiser på alvor.(!)
Hawkins forsøker å avdekke universets hemmeligheter og han gjør det med innsikt og humor. Boka er veldig lekker, med flotte fargeillustrasjoner og detaljerte bildetekster som skal forklare hva han snakker om, og han skriver underholdene og lettfattelig.
Men jeg tilhører dessverre den gruppen mennesker som ikke forstår dette. Uansett hvor mye jeg forsøker og hvor mange ganger jeg leser hans forklaringer greier jeg ikke å begripe supergravitasjon og supersymmetri, kvanteteori og M-teori, holografi og dualitet, p-braner og superstreng.teori.
Det blir for uvirkelig. Men Hawkins entusiasme er svært smittsom, og bøker som denne er viktige for at folk flest (utenom undertegnede) kan klare å forstå universet og vårt opphav.
