Uno, dos, tres, catorce!!! Energiske, engasjerende og evigvarende U2

Valle-Hovin 27.7.2005. U2 med Bono.

I over 25 år har U2 rocket verden med sanger som Pride – (In the name of love), Where the streets have no name og Sunday Bloody Sunday. Historien om U2 startet allerede i 1976 da Larry Mullen Jr (trommer) bestemte seg for å starte et band. Han hang opp en lapp på skolens beskjed tavle – og resten er rocke-historie. I 1980 kom det første albumet Boy ut og siden har gruppen gitt ut 14 album og fått tildelt flere priser enn det er mulig å holde rede på. I går fikk 40000 fans servert en sang for hvert år sammen med et sceneshow spekket med energi og kjemisk fritt for boyband takter og utidige rapp-innslag på det som må være årets konsert.

U2 startet Vertigo-turen i San Diego i mars og presenterte et gjennomprøvd opplegg på Valle Hovin uten at det ble kjedelig av den grunn. Mens publikum hørte på bakgrunnsmusikk ruslet bandet rolig ut på scenen – uten hjelp jetmotorer eller pyrolytiske utbrudd for å sette stemningen og gav oss ærlig, intens og rungende musikk gjennom mer en to fantastiske timer. Selv værgudene viste bedre enn å prøve å påvirke stemningen og stilte med en nydelig sommmerkveld som ramme. Under konsertens andre sang fløt det to luftballonger i stille majestet over Valle Hovin og gav Bono en sjanse til å vise sin utrolige evne til å blande sammen ulike sanger når I will follow raskt ble utvidet med strofen ”will you like to fly away with me in my beautiful, my beautiful balloon” og The Electric Co ble krydret med strofer fra Send in the clowns mens Beautiful day ble utvidet med linjer fra A-ha’s hit The sun always shine on TV.

I det siste har det vært skriverier om at U2 ikke lenger regnes blant de heteste artistene av musikkindustrien -onsdag fikk gruppen vist hvor lite det betyr. På Valle Hovin var det folk fra tre ulike generasjoner med et alderspenn på minst 50 år – et band som engasjerer så bredt har fremdeles innflytelse så det holder. Når U2 i tillegg har nærmest direkte linje til verdens politiske ledere er det absolutt fremdeles med på å sette dagsorden. Musikkmessig leverte de også i fjor et av sine beste album noensinne og rykter vil ha det til at de har vært innom platestudio underveis i turneen – så U2 leverer fremdeles.

Arrangementsmessig var det noen små irritasjonsmomenter – over en time i kø for å komme på do er litt mye. Og for de som ønsket et glass vann eller en pølse i brød var det bare å smøre seg med tålmodighet – med kø for å få kjøpt bong og så en kø for å få kjøpt seg mat og drikke, det er sikkert mange grunner for å ha dette opplegget – men frustrerende var det. Men summa sumarum – fantastisk konsert – synd det alt er over. Noen som vet når U2 planlegger å komme til Oslo igjen?????

U2 består av Paul Hewson (Bono, vokal), Adam Clayton (bass), David Howell Evans (The Edge, gitar) og Larry Mullen JR (trommer).

Disse sangene ble spilt:
Vertigo
I will follow
The Electric Co. (Send in the clowns)
Elevation
New Year’s Day
Beautiful Day (Sgt Peppers Lonely Hearts Club Band)
I Still Haven’t Found What I’m looking For
All I Want Is You (danset med jente fra publikum)
City Of Blinding Lights
Miracle Drug (The Black Hills of Dakota)
Sometimes You Can’t Make It On Your Own
Love And Peace Or Else
Sunday Bloody Sunday
Bullet The Blue Sky (When Johny Comes Marching Home/Please/The Hands That Buiolt America)
Miss Sarajevo
Pride (In The Name Of Love)
Where The Streets Have No Name
One

Extra nummer:
Zoo Station
The Fly
With Or Without You
All Because Of You
Yahweh
Vertigo

Oppvarmere:
Paddy Casey (Irsk)
Razorlight (Svensk/britisk)

Albumliste:
How To Dismantle An Atomic Bomb
November 2004

The Best Of 1990-2000
November 2002

All That You Can’t Leave Behind
October 2000

The Best Of 1980-1990
November 1998

Pop
March 1997

Zooropa
July 1993

Achtung Baby
November 1991

Rattle and Hum
October 1988

The Joshua Tree
March 1987

The Unforgettable Fire
October 1984

Under a Blood Red Sky
October 1983

War
March 1983

October
October 1981

Boy
October 1980