Gerd Eva Zimmermann Lillo: GeriljaCyberGirls, Gyldendal forlag 2005, 216 sider
Handlingen i GeriljaCyberGirls er lagt til Grünerløkka og cyberspace. Adjutant og teamleder Agnes Finvik har fått en serie voldtekter i fanget. Hun er bekymret over tallene: fem voldtekter hvorav en endte med drap, og mørketallene er sikkert store. Agnes vet ikke hvor hun skal gripe fatt i problemene, ressursene hun har er begrensede og forskjellige regler om personvern virker som en hemsko. Hun lufter problemene sine for den kreative kollegaen Helge Ram, inspektør i PST. Han kan ikke hjelpe, men kanskje han vet noen som kan. Han har kontakter i GeriljaCyberGirls og snart er de satt på saken. Deres fordeler er en nærmest ubegrenset tilgang på penger og at de er hevet over loven. I all hemmelighet skrider de til verket. Går det gæ’ernt vil Agnes Finvik få svi…
Det er betenkelig at GeriljaCyberGirls hever seg over loven. Noen av de tekniske hjelpemidlene deres virker fremdeles science-fictionaktige. Noen av sammentreffene i boken er for tynt fundamentert til å virke troverdige.
Allikevel:
Jeg leste hele boken med et smil om munnen. I begynnelsen flirte jeg av hvor usannsynelig det hele var, men etterhvert ble humringen mer ektefølt. Særlig når de narkomane venninnene Inga og Elsebeth blir satt på saken tar det av. De to vokser virkelig med oppgaven som moderne frøken detektiver. Jeg kan med glede anbefale boken som lett sommerlektyre for alle som tror de kan se forbi noen usakligheter.
