Håkon Berge: Gagarin – en romfartsopera
libretto: Bing & Bringsværd
Espen Fegran (Gagarin), Siri Torjesen (Valja), Per Vollestad (Bakkekontroll)
Stavanger Symfoniorkester, dir.: Håkon Berge
NRK’s Studiokor Hemera NCD 2910
Denne CD-innspillingen bygger på studieproduksjonen i NRK i 1991. Operaen ble sendt på TV på 30-årsdagen for Gagarins romferd, og produksjonen gjorde bruk av mediets spektakulære muligheter med bruk av bilder og film.
Nettopp fordi den er skrevet for TV har det også vært mulig å bevege seg temmelig fritt i fortellingen. Handlingsplanet er løftet inn i en reportasjeliknende virkelighet med raske skiftinger mellom Gagarins oppvekstmiljø, oppskytingen, scener fra verkstedhaller, hjemkomsten og ikke minst den sjebnessvangre flyturen som kostet ham livet. Denne dramaturgiske vrien gjør at denne operaen har en form som slettes ikke er uvant for hardbarkete TV-seere. De som derimot bare sverger til gå-opera og ser på televisjonen som en kulturell uhumskhet, vil nok få seg noen overraskelser.
Det sier seg selv at det skulle vært et videoprodukt som vi skulle anmelde, ikke en enkelt CD. Vi så ikke operaen på TV den gangen i 1991 og derfor blir en omtale av musikken innskrenket. Det produktet som Håkon Berge og librettistene Bing/Bringsværd har levert forutsetter en visuell form som damp-CD’en ennå ikke gir.
Vi er derfor avskåret fra å mene noe om halvparten av romfartsoperaen Gagarin. Den gjenværende femti prosent vi kan si noe om, har vi derimot bare godt å uttale oss om. Håkon Berges musikk beveger seg fint og elegant gjennom de forskjellige handlingsplanene og de raske klippene. Her er det lite uttesking og uttæring av musikalske elementer for musikkens skyld. Vi hører hele veien at komponisten er meget lydhør overfor fortellingen og ikke har noe imot raske og spenstige sprang over i neste visuelle rom.
Det er nettopp denne spenstigheten i musikkuttrykket som viser at Håkon Berge både kan tære på sin lange erfaring som teaterkomponist – og som også avslører at han har et stort potensiale inne som utradisjonell operakomponist/melodiøs musikkteaterillustratør – eller hva man måtte kalle det.
Gagarin viser nemlig noe mer: den har et perspektiv på at scenisk sang-teater ikke nødvendigvis behøver å innebære pudder og parykk a la Mozart-Rossini eller brynje og sverd til dunderet av Wagners musikk-kakafoni. Faktisk leverer komponistforeningens formann et aldri så lite innlegg i debatten om vårt nye operahus: hva skal vi bruke det til, hvilket innhold skal det ha?
