Oslo Konserthus 23.04.2015 Mozart: Symfoni nr. 34, Bruckner: Symfoni nr. 7, Oslo-filharmonien, dir.: Herbert Blomstedt
Du tror det ikke men det er virkelig. Mannen som spretter opp på dirigentpodiet er 87 – åttisju! Det synes nok, men det er utrolig å se et menneske i den alderen bevege seg nesten som en ungdom med humør og nærvær som er utrolig.
Det er ikke bare det fysiske som gjør innntrykk. Sterkest er hans grep om selve musikken, i dette tilfelle en av symfonilitteraturens virkelige tungvektere, Bruckners syvende symfoni. Det er en symfoni med lange melodiøse linjer og således noe ulik hans øvrige symfonier. Bruken av de tyngste messínginstrumentete til fanfarer som vennen Richard Wagner var så begeistret for – og ‘tunge utbrudd’ er her noe mer tilbakeholdende i forhold til de andre symfoniene. Til gjengjelder det en symfoni med svært vakker musikk.
Blomstedt hadde et utrolig godt grep om denne symfonien. Han lot den utfolde seg med sine store flater av vakker musikk og nærmest endeløse skjønnhet. Men han lot det også stå til de få stedene der komponisten slår til for fulle tutti for hele orkesteret. Særlig må vi her framheve tredjesatsen som etter vår mening fikk en særdeles flott utforming. Blomstedt holder tilbake de tyngre messingene i disse harde partiene og vi syntes derfor det som møtte oss i tredjesatsen var stort.
Han var sjefsdirigent for dette orkesteret på 1960-tallet da det ga konserter i Universitetets Aula. Siden har han blandt annet ledet Gewandthausorkesteret noen viktige sesonger. Han må i dag regnes som en av de store veteranene blandt dirigenter i verden.
Bruckners syvende står i en særstilling blant komponistens elleve symfonier. Den konkurrerer med den fjerde om å være den mest framførte, men det er dens inderlighet som gjør sterkest inntrykk på oss. Det sies at Bruckner holdt på med orkestreringen av den mørke annensatsen da meldingen kom fra Venezia i februar 1883 at Wagner var død. Hvorvidt dette har betydning for de mørke brummende tonene vi hører her, skal være uvisst, men det er sikkert at denne meldingen gjorde et stort inntrykk på Bruckner.
Det som imidlertid er sikkert er at symfonien nærmest ble misbrukt av makthaverne i Tyskland over femti år senere. Eksempelvis ble denne annensatsen spilt kontinuerlig og uten kommentarer på tysk radio 30. april 1945, den dagen da Hitler tok livet sitt. Dette er siden blitt et rituale for gammelnazister som samler seg denne dagen og spiller denne musikken.
Oslo-filharmonien har kanskje noe ufrivillig kommet til å framføre denne symfonien i april. Under Mariss Jansons skjedde dette utilsiktet endog 30. april et år. Men uansett er det å si at denne symfonien er stor og setter i gang sterke følelser hos oss. Særlig når vi får en virkelig nestor som Herbert Blomstedet til å lede den!
Konserten fikk en lystig opptakt med framføringen av Mozarts symfoni nr. 34. Den sto godt til det store alvoret som kom til å komme.
