Det er faktisk utrolig å oppleve en dirigent som den amerikanskfødte svenske Herbert Blomstedt. Han nærmest hopper og spretter rundt og vi lar oss på ingen måte merke med at dette er en mann som nå raskt nærmer seg de nitti! Hans humør setter utvilsomt farge på musikerne som lar seg inspirere av dette overskudssfenomenet til å skape noe ekstra.
Som vi opplevde i Mahlers første symfoni, en stor opplevelse i farver, toner og herlig spilleglede.
Konserten var på forhånd blinket ut som en av sesongens store med direkteoverføring på radio og prakkfull sal. Vi gikk ikke glipp av noe stort. Den varslete verdenspianisten, Pires, hadde meldt avbud og i stedet spilte unge Christian Ihle Hadland. Beethovens tredje klaverkonsert. Det blir jo litt urettferdig for Hadland for de siste årene har en annen vestlending gitt verden en leksjon i hvordan Beethovens klaverkonserter skal spilles. For oss satt minnet om Andnses’ tredje klaverkonsert i Bodø i sommer altfor sterkt i minnet viste det seg. Uvergerlig ble det til sammenlikning, og det er ikke rettferdig sånn sett.
Oslo Konserthus 14.4.2016 Beethoven: Klaverkonsert nr. 3, Mahler: Symfoni nr. 1, Oslo-filharmonien, dir.: Herbert Blomstedt, Christian Ihle Hadland – klaver
Men Hadland gjorde sitt, han gjøv til verket som han hadde ingen tid å miste, men for oss ble det ikke helt riktig.
Mahlers symfoni fra 1889 ble hans gjennombruddsverk, Men det hadde en trang fødsel og måtte få seg flere versjoner og programforklaringer før det endelige resultatet forelå. Blandt annet ble annensatsen Blumine tatt ut, musikk som lik førstesatsen nærmest hyller vårens komme. Det blir som å åpne et vindu og la lyset, fargene, fuglelydene og varmen strømme inn.
Den fantastiske og jublende musikken i sistesatsen er som å innvarsle at nå er en ny epoke i musikkhistirien innledet, noe den i sannhet også ble!
Hvor utrolig det enn høres, den spenstige og ungdommlige mannen som entret podiet nærmer seg som sagt raskt de nitti. Den tidligere sjefsdirigenten fra Aula-tidens 60-tall lar seg ikke merke med det. Han er sprek som aldri før. Boka hans er full av avtaler utover. I sommer leder han eksempelvis sitt tidligere orkester, Genwandhaus-orkesteret i Leipzig, på Proms-konserter i London.
Men en slik glede han giør i Oslo med en slik framføring er nærmest uovertruffen!
