Frognerparken 27.8.2005 Howard Shore: Ringenes Herre Symfoni
Oslo-filharmonien, Sissel Kyrkjebø – sang, Paddy Maloney – fløyte, Annbjørg Lien – fiolin og hardingfele, Oslo Bach-kor, Ensemble 96, Sølvguttene, dir.: Christian Eggen
Det ble anslått at 40 000 fulgte konserten med Oslo-filharmonien og Sissel Kyrkjebø i Frognerparken i dag. Det er anseelig mange, for å si det mildt. Men værgudene måtte finne seg i å spille hovedrollen, for konserten avsluttet i øs pøsende regnvær mens den innledet i strålende sol.
Det var på dette tidlige tidspunktet vi følte litt medynk med musikerne på scenen. Denne gangen var scenen i motsetning til utekonserten i parken for fire år siden satt slik at publikum hadde sola i ryggen. Følgelig hadde musikerne den midt i fleisen. Og at noen svettet i sine svarte dresser, blir ikke å overdrive. Men hva gjør man ikke for musikken, eller rettere, den sponsoren som betyr så uendelig mye for landets fremste orkester?
For Norsk Hydro hadde tatt på spanderbuksene da de skulle markere sitt hundreårsjubileum. Anslagsvis hundre millioner eller mer må dette arrangementet ha kostet. Men generaldirektør Eivind Reiten bommet nok da han takket førti tusen for at de ‘kom for å hylle Hydro!’ Det var nok heller andre ting som trakk.
Det var likevel godt anvendte penger. De gikk blant annet til et lydanlegg som skapte fenomenal gjengivning – helt til regnværets tromming på det veldige scenetelttaket skapte merkelige og ‘spennende’ effekter. Lyden var forsterket gjennom gulvmikrofoner til musikerne – ikke hengende fra taket som i Konserthuset – og resultatet var berre nydelig.
Sissel Kyrkjebø opptrådte som solist i denne to timers arrangeringen av musikken til de tre Ringenes herre-filmene. Hun gjorde tilsvarende i Athen nylig på Atticus-scenen rett ved Akropolis. I Oslo fikk hun støtte av Oslo-filharmonien, flere kor og solister på fløyte og hardingfele (!) som komponisten Howard Shore hadde skrevet bevisst inn. Men vi syntes det lød altfor ‘irsk’ av seg.
Musikken til Ringenes herre er veldig og wagnersk. Men den er kort og brutalt sagt filmmusikk og i løpet av to timer er det ikke å skjule at den låt både noe oppstykket og faktisk spekulativt. Men annet kan man kanskje ikke vente med et arrangement på slike premisser.
Da var det værgudene som overtok og spilte hovedrollen. Som en sterkt dramatisk effekt åpnet himmelens sluser seg under musikken som etter halvannen var kommet til den tredje filmen. Man fikk det travelt på scenen med å dekke til konsertflygel og få i skjul andre ømfindtlige instrumenter. Førstefiolinist Terje Tønnesen trakk til seg de lange bena sine så de ikke ble for våte. Så kunne vi fortsette.
Store skjermer serverte oss i beste rockekonsertmaner nærbilder av musikerne blandet med håndtegnete kart over hobbitt-land. Vi tror at aldri har disse musikerne spilt for en slik stor forsamling. Og stemningen var god over hele parken. Noen hadde til og med rigget seg til med grill og godsaker. Andre nøt utekonsert og de flytende og andre saker den kunne medføre uten at det medførte noen dramatikk av noe slag.
Fem minutter etter at konserten var over skinte sola igjen.
