Oslo Konserthus 8.2.2007 Brahms: Nänie op. 82, Gesang der Parzen op. 89, Schicksalslied op. 54, Symfoni nr. 4
Oslo-Filharmonien, Oslo-Filharmoniens Kor, Rafael Frühbeck de Burgos – dirigent
Man kan si hva man vil om Brahms. Man kan like ham eller ikke – men han lager musikk som er utrolig vakker.
Årets sesong i Oslo preges ikke akkurat av Brahms. Det er som om man har funnet ut at det ikke er mulig å unngå ham, så man samler han opp til en enkelt konsert. Derfor var hele kvelden avsatt til Brahms – og utrolig vakre verk for kor og orkester. Hans siste symfoni gled inn som et topp-punkt for denne konserten.
Korverkene er i den tids ånd. Høyeksaltert spenning som er typisk for høyromantikken. Tekstene er av Schiller, Goethe og Hölderlin. Det var vakkert – men for å være helt ærlig, disse verkene ga oss ikke mer enn den vakre musikkopplevelsen. Men det er mye bare det.
Dramatikken kom først etter pause. Vemod i moll karakteriserer den siste symfonien til Brahms. Den ga konserten et lite løft av det ekstra vi hadde behov for i all denne velklangen. Det er ikke så mange år siden at Oslo-Filharmonien hadde spilt inn denne symfonien med Mariss Jansons. Gjenhøret var behagelig.
Alltid populære og joviale Rafael Frühbeck de Burgos hadde en fin kveld oppe på podiet.
