Vakkert

Oslo Kammermusikkfestival Oslo Domkirke 23.8.2014 Bach: Mattheus-pasjonen, Evangelist: Werner Güra, Jesus: Njål Sparbo, Magnhild Korsvik – sopran, Anne-Carolyn Schlüter – alt, Paul Kirby- tenor, Johannes Weisser – bass, Festivalorkester I (konsertmester: Arve Tellefsen) og II (konsertmester Anders Nilsson), Oslo Domkor, Domkirkens guttekor, Trefoldighet Jentekor, Dirigent: Terje Kvam

Den store begivenheten under kammermusikkfestivalen så langt var framføringen av den mektige Mattheus-pasjonen av Bach. Riktignok ikke akkurat et verk i sjangeren kammermusikk men festivalen har gjerne gjennom årene kunnet by oss på konserter i det store formatet som dette.

Dette verket må regnes som noe av den største musikken som noengang er skrevet. Slik sett kan det stå på linje med Beethovens niende eller Mahlers andre. Bach foreskrev hele to orkestre til å framføre verket foruten flere kor. Så lyder det da også tilsvarende stort. Kjente koraler og vakker solistsang kommer som perler på en snor.

Problemet med å framføre et slikt verk i et kirkerom med sideskip og langskip blir å skape den rette balansen mellom solister, kor og orkester hvor også flere av musikerne har solistroller. Noe hører du altfor godt, annet blir mer borte. Fra der vi satt fikk vi en overveldende Njål Sparbo og Johannes Weisser mens Werner Güra plassert atskillig lenger bort og midt mellom korene, ble mere fraværende. Det er synd fordi Evangelisten er gitt en svært bærende rolle, han forteller på mange vis hele lidelseshistorien.

Uansett er det en framføring som setter merker. Du sitter nesten fjetret og følger den tre timer lange konserten med ord (på tysk) du kjenner svært godt fra før

Det må bli vår hovedkonklusjon: svært vakker musikk. Du kommer nesten som i koma ut av domkirken etterpå.