Lisa Unger: Vakre løgner, Bazar forlag 2007 275 s.
Forlaget har gjort en generaltabbe med denne boka. Den er utstyrt med rosa omslag og med tittelen Vakre løgner oppfatter vi umiddelbart at dreier seg om en dameroman.
Men det er det absolutt ikke. Dette er en thriller med et spenningsnivå som innimellom kan ta pusten fra deg.
Temaet er barn som blir borte og kjøp og salg av små barn til barnløse par. Mafiaen er blandet inn i en historie som blander inn organisert salg – og stjeling – av små barn. En ideell organisasjon skal stå som paraply i dette.
Hovedpersonen i denne handlingen oppdager etterhvert at hun selv kan være en av disse barna. Gradvis blir hennes identitet borte, hennes ‘jeg’ robbes, hun står bokstavelig talt alene og hun vender seg mot samtlige rundt henne, venner, elskere og den familien hun vokste opp i. Verst av alt, hun tviler på hvem hun selv egentlig er.
Det er på dette stadiet at denne boka er en drivende god fortelling. Vi tas med i et raseri av en flukt hvor alt – inkludert ens eget ego – er usikkert og kan være fiendtlig. Det blir en jakt for å forsøke og unngå de som vil henne til livs, og det blir også en jakt mot henne selv.
Men boka holder dessverre ikke samme nivået helt mot slutten. Trådene blir for mange og forfatteren faller i detaljer som gjør at du lett mister de store linjene.
Tross rosa omslag er dette likevel en spenningsbok med avgjort grøssende øyeblikk.
