Samuel Barber: Vanessa
Ellen Chickering, Andrea Matthews, Marion Dry, Ray Bauwens, Richard Conrad, Philip Lima
Ukraina Nasjonale Symfoniorkester, dir.: Gil Roser, Naxos 8.669140-41
Hvis noe kommer i nærheten av amerikansk nasjonalopera, riktignok slik vi europeere legger mønsteret til grunn, må det være Barbers Vanessa. Operaen hadde urpremiere på Metropolitan i 1958. Ser man på spillelistene til amerikanske operaensembler slår det en hvor ofte denne operaen framføres.
Det var Barbers livslange venn Menotti som skrev librettoen til denne operaen. Menotti har selv kjente operaverk på samvittigheten, blant andre Amahl og nattesgjestene og Telefonen.
Hva som slår en er at dette er et verk med sterk enhet. Det er samsvar mellom handling og musikk. Barber er tonal og nesten romantisk i tonespråket og han svinger seg ikke oppe til de store dramatiske høyder for likesom å briljere.
Krevende blir derimot sopranpartiet som inneholder sterke utfordringer ikke minst for koloraturen. Handlingen er et trekantdrama og spenner ikke over all verden i tid. Operahandlingen er lokalisert til “et sted i Nord-Europa” (librettoen bygger på en fortelling av danske Isak Dinesen) og operaen åpner med en scene på et slott med vinterstormen rasende utenfor.
Det er musikken som er denne operaens sterkeste side, selv om det ikke er til å skjule at det er litt stemning av Kameliadamen over historien. Dette forsterker operaens lyrisk-dramatiske grunnkarakter. Det er partier av denne operaen med stor skjønnhet.
Solistene og det ukrainske symfoniorkesteret gjør en helt utmerket framføring. De fleste burde være kjent med Barber’s musikk, hans Adagio har nesten status som pop-musikk. Denne operaen gir derfor en behagelig overraskelse.
