Klassisk norsk – vår musikalsk arv, CD-pakke inkludert Våre Fem Store, Ole Bull – en norsk pioner og Profiler i norsk musikk, Simax PSC 1262 (2006) 5 CD’er
To av denne CD-pakkas utgivelser er tidligere presentert av Kulturspeilet. Det gjelder utgivelsene Våre Fem Store og Ole Bull – en norsk pioner. Her kommer disse to utgivelsene i en CD-pakke sammen med en tredje, Profiler i norsk musikk.
Oslo-filharmonien med våre største komponistnavn og deres mest kjente musikkstykker, en helt CD viet 1800-tallets store fiolinvirtuos Ole Bull og nå denne pakken med vårt musikklivs store profiler – samlet er det en presentasjon så unik at vi nesten savner ord.
Aldri før har det kanskje vært gitt ut en slik omfattende pakke som viser norsk musikkliv. Derfor kan vi med rette si at dette er den ultimate samlingen, her har vi den rette presentasjonen av det vi har å by på av musikk og musikere gjennom mer enn hundre år, til lykke med fjorårets hundreårsjubileum! Siden vi tidligere har viet stor plass til de to første utgivelsene i denne 5-CD’ers boksen, vil vi nå legge tilsvarende vekt på den tredje, Profiler i norsk musikk.
Kirsten Flagstad og Solveig Kringlebotn side om side, for den saks skyld Haydn og Nordheim, eller Leif Ove Andsnes og Robert Rieflng, det er en samling hulter-til-bulter så unik og stor at en bare blir paff. Det er umulig å trekke fram enkeltutøvere eller enkeltspor, men det ble gjort ved CD-utgivelsene, så sant de var fra under ti år tilbake, og det gjelder innpå halvparten. Dette er bare rett og slett stortartet – flott, enestående!
Sympatisk er at det er lagt vekt på å trekke fram profilene. Slik får vi gjensyn med glemte navn fra vårt komponistliv for ikke så mange år siden, Pauline Hall og Klaus Egge eksempelsvis. Deres innsats knytter seg også til sin virksomhet som komponistlivets frontfigurer og tillitsmenn (-kvinner) i belivete år på 1900-tallet.
Sympatisk er det at vi ikke stuper helt ned i det sjåvinistiske innadvendte. Her er plass for utenlandske navn, Brahms og Tsjaikovskij eksempelvis. Og Mariss Jansons innsats blir rettmessig hyllet som kanskje den fremste på norsk musikklivs 1900-tall.Vi vil si, noensinne, noe vi også skrev den gangen han gikk av som sjefsdirigent etter 30 år.
De korte ledsagerlinjene som er signert August Albertsen må også få seg noen rosende ord. Uhøytidelig, informative og med fravær av pompøsitet i en 100-års feiring som forøvrig ikke har vært helt kjemisk fri for dette.
Og her gjøres ikke for stor forskjell gammelt og nytt. Rolf Wallins freske klarinettkonsert står klemt mellom Haydn og Grieg, og dagens framgangsrike utøvere er representert sammen med gårsdagens og de endog før den tid, opptaket med Kirsten Flagstad er fra midten av 1930-tallet. Apropos sistnevnte, tiden er altfor mye nærværende på dette opptaket, så hvorfor ble ikke brukt de akkustisk usedvanlige vellykkete NRK-opptakene fra Nationaltheatret av Wesendonck-sangene like etter krigen? Men dette er plukk, bare småplukk.
Mange vil savne sine favoritter. Javel, det er sikkert berettiget å etterlyse enkelte navn. Kanskje andre har fått seg en altfor stor framskutt posisjon, selv om det er udiskutabelt at alle var profiler – på sett og vis. Kanskje får også nåtidsmusikken en for framtredende posisjon, kan noen synes. Men dagens musikk, er morgendagens klassikere og bare ta den ferske klarinettkonserten til Rolf Wallin og se hva den allerede har avstedkommet av internasjonalt oppstyr som et eksempel!
Dette er en dokumentasjon av norsk musikkliv og norske musikere gjennom mer enn hundre år. Det er en enestående og rik samling. Vi bare gjentar: stort!
