Erling Folkvord: Vår korrupte hovedstad, Spartacus forlag 2011 308 s.
‘Korrupsjon er tjuveri. Ein korrupt som opererer innafor eller overfor offentleg sektor, stel frå felleskassa, tar av dine og mine skattepengar. Personar med makt og gode hjelparar fyller sine eigne lommer og bankkontoar. ‘
Slikt står i denne boka. Du behøver ikke lese mange linjene før du blir klar over at Erling Folkvord har svært godt belegg for sin sterke påstand om å stjele fra felleskassa, dvs. korrupsjon i vår hovedstad. Riktignok dreier det seg ikke om korrupsjon i den tradisjonelle forstand vi er vant til fra USA og mafia-Italia, eller spenningslitteraturen og action-film. Her er ingen skytevåpen eller drap. Folk er tilsynelatende dannete og høflige. Sporene fra det som foregår er relativt intrikate å følge. Det er heller ikke slik at tradisjonell pengesmøring i form av kontanter i store seddelbunker til politikere og embetsmenn finner sted.
Erling Folkvord har 20 års erfaring fra kommunalpolitkk og fire år fra Stortinget. Han har tidligere skrevet flere bøker med tilknytningen til det som foregår av uhumskheter i Oslo Kommune. På begynelsen av 90-tallet kom Sannheta om boblebadet og Rapport frå rottereiret – korrupsjon i Norge. Den gangen opplevde vi etter at bøkene kom en veritabel oppvask mot det som ble kalt smørekulturen, venne-tjenester som særlig var utbredt i kretser med tilknytning til Arbeiderpartiet og fagbevegelsen. Her var det dengangen ikke snakk om direkte penger, men tjenester og fordeler. Han fikk stor ros for dette den gangen og ble en populær politiker som hadde mot til å tale makten rett i mot.
I mellomtiden har to populære ordførere trukket seg, begge som følge av heller snuskete affærer.
Denne boka følger linjene tilbake til tida før 90-tallet, men tar utgangspunkt i ikke altfor mange saker. Alle har preget det Erling Folkvord og partiet Rødt (tidligere RV) har vært opptatt av.
Et av tilfellene er særdeles grovt, hvordan firmaet Asor har utnyttet fillippinske hjelpearbeidere til gratisarbeid innen helsesektoren i Oslo, skaffet dem på mer eller mindre ulovlig vis papirer som offentlig godkjente sykepleiere og dels har hjulpet til med eksamener i form av juks og fanteri. Alt tyder på at Erling Folkvord her har skutt en innertier. Firmaet Asor forsøkte å få stoppet boka og klarere man ikke røpe seg. Man behøver ikke være psykolog for å se dette. Sensur er jo heller ikke engang gangbart i Norge.
Det er en svært stygg historie som rulles opp og den setter avsløringene av Adecco-skandalen tidligere i år fullstendig i skyggen.
Det er visse fellestrekk som tydelig avspeiler seg i de sakene Folkvord tar opp: det er den nære sammenkoblingen mellom høyre-siden – Høyre og Fr.p. – og dens politikere med dens nære venner og sponsorer i næringslivet. Gjeldende regelverk og lover blir omgått etter alle kunstens regler og ofte fungerer politikerne slik at de mer eller mindre bevisst legger skjul på det som foregår. Et annet trekk er at dette skjer under et politisk og ideologisk dekke (mot byråkrati og regler).
Noen navn går igjen, i denne boken er det Silvia Listhaug fra Fr.p. som går igjen i flere saker. Men han gir også noen politikere ros i enkelte tilfelle, bl.a. tidligere byrådsleder Michael Tetschner og Fr.p.-politikeren Henning Holstad. Andre får latterlighetens skjær over seg, som Fr.p’s Peter N. Myhre, i dag byråd, som forsøkte å smugle et parti svensk øl ved å kjøre nærmest forlatte skogsveier over grensen i den tro at Tollvesenet ikke hadde kontroll her. Det kom fram i etterkant at det han ble tatt for var å smugle svensk Pripps-øl som hadde en alkoholprosent på omtrent Briggs styrke…
Kritikken til Erling Folkvord rammer alle, også venstresiden. Han mener at politikerne ofte blir for godtroende og kan se for lett på tingene. Her vil vi for egen del føye til at et godt eksempel på dette er nylig hvordan SV godtok og stemte for den tilsynelatende ypperlige ideen om kunstutsmykking i Ekeberg-området, mens det viste seg at utbyggeren selv hadde finansiert det kommunele førprosjektearbeidet, dvs. selve saksbehandlingen av planen. Det viser seg også at vedkommende finansmann er styreformann for et selskap som er Fr.p.’s største sponsor (opplysninger i Dagsavisen)…..
Tidigere har Erling Folkvord blitt møtt med kritikken om at han er for bombastisk og skjærer alle over enhver kam uten nyanser. Private aktører skal være ensbetydende med korrupsjon og snuskete metoder. Dette har også stått i en anmeldelse av denne boken, mens en annen anmelder mener at han bør få folkets fortjenestemedalje for avsløringene.
Sikkert er det at Erling Folkvord røsker skikkelig opp i ‘rottereiret’. Måtte det gi synbare resultater og ikke ‘bare’ forslag om borgerlige fortjenestemedaljer!
