Donna Leon: Hellig død, Oversatt av Elisabeth Sætvedt, DAMM forlag 2005, 269 sider
Brunetti sitter og gransker skoene sine, han har fått ansvaret for all kriminalitet som måtte dukke opp i visepolitimester Pattas fravær. Det virker som kriminaliteten har forsvunnet med Patta, og det beste Brunetti klarer å finne på å gjøre er å granske skoene sine. Så oppsøker Maria Testa ham, Brunetti kjenner henne som Sour’Immacolata, nonnen som i flere år har stelt kjærlig for hans mor som er på sykehjem. Sour’Immacolata ble overflyttet fra sykehjemmet for ett år siden til stor fortvilelse for Brunettis mor. I mellomtiden har Maria Testa forlatt ordenen, hun følte seg tvunget til det etter å ha gitt uttrykk for sine tanker rundt noen dødsfall til sin skriftefar. Hans reaksjon har styrket hennes mistanke om at det er noe rart med disse dødsfallene. Fordi Brunetti ikke har noe bedre å gjøre bestemmer han seg for å se litt på saken, han tar en runde å spør noen spørsmål. Snart er en mann funnet drep og Maria Testa ligger i koma på sykehus etter en stygg påkjørsel. Brunetti begynner å skjønne at Maria Testa hadde rett i sine mistanker og at det ligger sterkere krefter bak enn hun kunne ane.
Donna Leon tegner et varmt bilde av en by hun kjenner på godt og vondt. Hun gir et innblikk i hvordan samfunnet i Venezia fungerer. Hvordan ting blir snakket om uten å bli nevnt. Hvordan det usynlige, men viktige nettverket er bygd opp. Det hengivne og sterke forholdet mellom Guido Brunetti og han kone Paola er nøyaktig og flott tegnet opp. Det er et ekteskap hvor de to blir sterkere og bedre mennesker på grunn av hverandre. Kriminalhistorien som ligger i bunnen av fortellingen gir en grei driv til historien. Alt i alt er boken et solid stykke arbeid.
