Karin Fossum: Varsleren, Cappene-Damm 2009, 268 s.
Karin Fossum skriver godt og hun skriver engasjerende. Hun tar ikke det helt stor spranget med gyselige spenningsromaner, men tett under overflaten på hennes bøker bobler det likevel av uhygge og skrekk. Det er ikke lystelige aspekter hun drar opp, og bakteppet i hennes skildringer er grufullt nok. Hun spekulerer ikke i vold og drap, og dermed skaper hun et bilde av virkeligheten som er tett på det de fleste opplever.
Det er nettopp skildringen av hverdagens mennesker med hverdagens problemer som er hennes styrke. I årets bok er det hverdagens ekteskapelige problemer – slik mange kjenner seg igjen i – som hun blant annet tar opp. Ektepar sliter, opplever problemer, og uventede ting utløser det rene ras i forholdet mellom mennesker.
En kan kanskje si at dette ikke er temaet for en krimbok. Men Karin Fossum lar hele tiden forholdet mellom mennesker ligge der som en brennende klo, hva skjer når det kommer ubehagelige ting inn i bildet som forstyrrer idyllen?
Den tilsynelatende rolige villabebyggelsen plages av uventete ting. Falske meldinger, telefoner og avisannonser florerer. En baby blir funnet tilsølt av kjøpeblod. Det skapes skrekk og forvirring i småsamfunnet. Før det hele skrus opp i nesten makabre og uhyggelige scener hvor handlingen nesten kan sies å ha kommet ut av kontroll.
Samtidig lar Karin Fossum oss følge en liten tenåring. Hun gjør ikke skjul på at han er personen som står bak all djevelskapen – til å begynne med. Men samtidig framstiller hun ham med et slags varmt hjerte. Stikkordet er omsorgssvikt. Hva gjør det med oss? Hvilken konsekvenser får det?
Hovedpersonen er altså ikke Konrad Sejer men en scooterkjørende tenåring.
Absolutt en bra start på høstens boksesong.
