Universitetets Aula 30.5.2006 Mozart: Symfoni nr. 25 i g-moll, Asheim: Chase for strykere, Haydn: Trompetkonsert i Ess-dur, Mozart: Kvintett i c-moll, arr.: Terje Tønnesen, Det Norske Kammerorkester, Leder: Terje Tønnesen, Trompet: Tine Thing Helseth
Det nyeste skuddet på stjernehimmelen av norske artister fikk vist seg fram i Universitetets Aula. Et hav av jubel møtte unge Tine Thing Helseth.
Hun fikk til fulle vist at den annenplassen hun fikk ved den internasjonale Eurovisjons-tevlingen i Wien nylig var mer enn fullt fortjent. Om det var 40 000 publikummere til stede på denne konserten og atskillige millioner som fulgte den direkte på TV, var det ikke fullt så mange i Universitetets Aula. Men vi som var her fikk litt av en opplevelse. For en ting er å se – og høre – på TV. Noe helt annet blir å oppleve slikt spill her og nå, i virkeligheten.
La det være sagt med en gang: Tine Thing Helseth er ikke bare et kjempetalent. Hun er en stjerne som lyser med en sterk glød. Det var imponerende å høre henne i Haydns trompetkonsert. Mest fordi hun her kunne benytte anledningen til å briljere, blåse for fullt ut og understreke hvilken mester hun var som fortjente den internasjonale prisen hun fikk.
Men i sitt første møte med et hjemlig publikum etter denne konkurransen valgte hun det motsatte, hun framførte Haydn på silkemyke poter. Nesten stille listet hun seg rundt i Haydns toneverden. Det var så mykt, så mykt, så stille, så stille. Bare enkelte steder, som i cadenza’en i første sats, fylte hun lungene med luft og viste at visst kan hun behandle trompeten som en trompet. Men dette hadde hun ingen grunn til, for det var så utsøkt skjønt i seg selv å høre hennes milde behandling av instrumentet.
Ellers var det mye Mozart på denne konserten. Det Norske Kammerorkester spilte med utsøkt presisjon og særlig imponerte de oss stort i den “lille” g-moll symfonien.
Men alt kommer i skyggen av det gudegitte spillet vi opplevde av det nye stjerneskuddet. Vel blåst, Tine!
