Nir Barans bok er en bredt anlagt roman om viktige problemstillinger i verden i dag, om idealisme og kommers, om kryssfeltet mellom det personlige ansvar og håpet om en bedre verden. Her opplever vi makt og ønskeligheten av å tjene penger og ha fortjeneste og samtidig ideelle motiver om en bedre verden. Sakene han trekker fram er blandt annet våpenhandel, hvordan vestlige demokratier framelsker korrupsjon og tilsvarende regimer, med andre ord: hvordan verden i dag befinner seg under en svøpe, i en skygge. Forfatteren legger hele veien vekt på det personlige ansvar.
Nir Baram: Verdens skygge, Gyldendal 2017, 537 s.
Disse dilemmaene møter oss overalt. Nir Baran lar dette spille seg ut over et stort lerret som omfatter flere handlinger og historier. I en av handlingene hans hopper vi raskt fra Bolivia og Kongo til Serbia og Washington. Forøvrig er det et apropos til disse Trump-tider at han lar deler av denne delen av romanen utspille seg i form av eposter. Noe av det kan referere seg tilbake til virkelig inntrufne handlinger, som i Bolivia.
I andre steder i boka lar han oss møte en flokk husløse ungdom som kan minne om miljøet i Trainspotting.
Baran er fra Israel. Hans far var en framtredende Arbeiderpartipolitiker med ministerposter. Selv har han markert seg som fredsaktivist for palestinernes rettigheter.
En del av handlingene hans har også Israel som bakteppe.
Boka ender opp i en slags kakafoni og en form for destruktiv akopalypse, et ragnarok. Er det ikke noe håp for oss med dagens multinasjonale kapitalisme? Vil det hele ende i en håpløs anarkisme uten mål og mening? Må alt tilintetgjøres før vi kan bygge en bedre verden?
