Verdi: Un Giorno di Regno, Fiorenzo Cossotto, Jessye Norman, José Carreras, Ingvar Wixell, Vincenzo Sardinero, Ambrosian Singers, Royal Philharmonic Orchestra dir.: Lamberto Gardelli, Innspilt 1974 Philips 475 6772
Verdis andre opera bærer sterkt preg av innflytelsen fra Rossini, men også av andre av tidens storheter som Donizetti. Denne komiske operaen var den eneste Verdi forsøkte seg på før mesterverket Falstaff mange år senere.
Den ble første gang framført i 1840 og var en total fiasko den gangen. Den unge komponisten måtte drøye ennå to år før han fikk sitt udiskutable mesterverket Nabucco på bordet.
Dette er en opera med sterke trekk av det vi finner ved italiensk opera inntil 1840, talte dialoger og annet. Men i etterkant er det likevel trekk ved denne operaen som faktisk gjør den interessant. Det er umiskjennelig Verdis språk, men det er skrevet i den tids ånd. Hvis man noengang kunne tenke seg en mellomting mellom Rossini og Verdi må det bli denne operaen.
Som sagt ikke av hans mest spilte og det ligger ikke for meg heller å skryte den oppover salgslistene. For at det ikke var en suksess i 1840, går så altfor tydelig fram. Men denne innspillingen har senere storheter som Jessye Norman og José Carreras med seg. Det hjelper ikke på selve operaen, men atskilllig på sangen.