Verdi: Messa Solenne, Libera me (Messa per Rossini), Qui tollis, Tantum ergo F-dur og G-dur, Laudatre pueri, Pater noster, Ave Maria
Orchestra e Coro Sinfonica di Milano Giuseppe Verdi, dir.: Riccardo Chailly, Elisabetta Scano – sopran, Cristina Gallardo-Domas – sopan, Juan Diego Flórez – tenor, Kenneth Tarver – tenor, Eldar Aliev – bass, Michele Pertusi – bass
Dette er virkelig en sensasjon! Sakrale verk komponert av den unge Verdi fra han var 19 år og framover til han sto fram som operakomponist med Oberto i 1839, samt tre fullmodne komposisjoner fra hans senere år.
Alle disse verkene hadde et religiøst tilsnitt og de første er komponert under innflytelse av den tid store stjerne, Rossini. Men det er Verdis tonespråk som går igjennom hele veien. Det er hans spesielle stil som bryter gjennom, og det er hans tonespråk vi fornemmer.
Rossini-messen er fra 1869. Den kom i stand etter at Verdi hadde foreslått at alle betydningsfulle komponister i Italia skulle gå sammen om å skrive et minnes-rekviem til Rossini. Det var ment å skulle oppføres på ett-års dagen for hans død. Deretter skulle notene holdes låst inne for å hindre kommersiell bruk av musikken.
Verdi valgte for sin del Libera me, men messen som sådan ble aldri framført. Han brukte senere en revidert versjon av denne musikken til sitt rekviem for Manzoni som ble oppført i 1874.
Men på dette opptaket er det den opprinnelige versjonen fra 1869 vi hører. Avsnitt fra det som senere ble hans store rekviem ti år senere bryter gjennom.
Korverket Padre nostro og Ave Maria for kvinnestemmer og strykere – begge etter tekst av Dante – ble framført på La Scala i 1880 og var ment å være et organisk verk hvor de to delene skulle oppføres etter hverandre.
Verdi forlangte et enormt kor til første del, mens andre del ble tonet ned til minimal strykerbesetning. Dette for å undertreke den religiøse stemningen i verket.
Disse to komposisjonene stammer fra Verdis hånd i mer enn moden alder, og vi forbløffes over at de ikke er framført mer. Begge gjør et sterkt inntrykk
En kan gjerne oppfatte denne CD’en som en helhet. Her vokser Verdi fram fra den famlende komponisteleven som i ungdommen skrev religiøse verk til den store operakomponisten som søkte tilbake til religiøse komposisjoner, noe han gikk videre med i sitt store rekviem og sine fire religiøse stykker.
Bare de tre komposisjonene fra 1869 – 1880 gjør at denne CD’en er et ‘must’ for alle som er glad i Verdis musikk.
