Vi har ham nå

Oslo Konserthus 28.8.2013 Ørjan Matre: preSage, Beethoven: Klaverkonsert nr. 2, Stravinskij: Vårofferet , Oslo-filharmonien, Leif Ove Andsnes – klaver, dir.: Vasily Petrenko

Vi har ham nå’ utbrøt en gledesstrålende nyansatt direktør fra podiet i Oslo Konserthus før konserten i går. Ingrid Røynesdal gjorde Johan Borgens ord til sine egne da hun opplyste at den nye sjefsdirigenten i Oslo-filharmonien, Vasily Petrenko,som med dette hadde sin første konsert med sitt nye orkester i konserthuset, i går hadde kjøpt hus i Oslo – på Ullern.

Oslo-filharmoniens nye direktør må finne seg i betegnelsen pep-talken’s dronning. Hennes friske og pågående stil i ordvalget som begrenser seg til høyst et par-tre setninger er avgjort en ungdommelig fornyelse i et miljø som lett kan preges av litt formell satthet og overmodenhet. Både på denne konserten som den foregående utendørs på Rådhusplassen speedet hun opp stemningen med oppildnende setninger før konserten.

Vasily Petrenko har vi selvsagt møtt på podiet i konserthuset tidligere, men dette var første gangen som sjefsdirigent i Oslo. Velkomsten var overveldende og blomsterrik. Han har vist seg tidligere å ta sitt publikum med en god porsjon sjarm. Debuten i den nye rollen medførte også sannsynligvis endel nervøsitet i går, for det var merkbart at den unge kvinnelige direktørens pep-talk før konserten og ikke minst Leif Ove Andsnes‘ eminente spill i Beethovens andre klaverkonser tok mye av luven.

Clou’et på denne åpningskonserten skulle selvfølgelig være framføringen av Vårofferet, men for oss vibrerte det ennå sterkt i hodet av Leif Ove Andsnes‘ spill før pause. Men bevares, et solid spill ble vist av det hundre år gamle musikkstykket, som satte en hel musikkverden på hodet i årene som fulgte, og Petrenko fikk vist at han har alvorlige intensjoner med sitt nye orkester.

Det er bare å bøye seg i støvet for en suveren utøver som Leif Ove Andsnes. Han har med sine Beethoven-tolkninger vist et stort mesterskapog er en pianist det ikke er mulig å komme utenom uansett hvordan man betrakter det. Selv om en dirigent (denne gangen) var på plass var det faktisk han som ledet musikken med sine anslag og fraseringer. Han viser en innsikt i Beethovens verden som gir oss nesten overjordiske øyeblikk.

Det var mer enn nok til at irritasjonen over et konserthus som ikke har toalettene i orden til sin første konsert med byens orkester, noe som medførte nesten kilometerlange køer og at pausen ble betydelig forlenget, ganske enkelt ble borte. Vi hadde levende musikk i i hodet og Beethoven syngende inne i oss. Da kunne vi gjerne la det gå noen minutter ekstra før Stravinskijs massive rytmer, krasse akkorder og bitonalitet satte inn.

Som åpning var det valgt ut orkesterstykke av den unge norske komponisten Ørjan Matre. Et verk som åpnet i det stille i strykerne og avsluttet med svak pizzicatto, men som slett ikke var ueffent. Det sto seg også godt at man velger nykomponert norsk musikk til sin sesongåpning!

Etter denne ukens tre konserter reiser orkesteret til London og Proms-konsertene i Albert Hall.

En sesongåpning med den nye sjefsdirigenten som lover det aller beste!