Vigdis l’Orsa: I skyggen av al-Andalus, Lyst forlag 2014, 367 s.
Det absolutte positive med denne boka er et den fletter inn en fri fortelling med faktisk historie. Liv l’Orsas bok om vikingeraid mot spanskekysten på 850-tallet er utstyrt med fyldig dokumentasjon om hvordan westfaldingi – vikinger fra Vestfold – herjet, plyndret og drepte i Spania. Særlig var det rikdommene i den muslimske delen av landet – Andalusia – som lokket.
Forfatteren har latt det følge med dokumentasjon og henvisninger til kilder av det historiske stoffet. Men her vil vi bare bemerke: det var i første rekke danske vikinger som var på ferde, men på den tiden anså danske vikinger Oslo-fjordområdet som sitt, det var også de som grunnla Oslo i sin tid. Derfor kan det likefullt være et faktum at vikinger fra Vestfold-traktene herjet i muslim-land.
Historien om det muslimske Europa er delvis fortiet. Det hører likesom ikke med til vårt forlengst populære nyhetsbilde og spikrete fiendebilde av den tredje verden at Spania i løpet av de tusen årene muslimene – maurerne – var herrer i mesteparten av landet, som de var i store deler av Sør-Europa, var de rikeste og kanskje mest fredsfylte i landets historie. Det kan vi se i dag i de rike minnesmerkene de etterlot seg først og fremst i Cordoba, men også i Granada og Sevilla. Cordoba var i noen hundre år verdens største og utvilsomt viktigste by.
I dag finner vi maurisk påvirkning i såvel arkitektur som andre kunstarter. Noe av det har også gått inn i vår kristne kirkekunst. Det unike ved dette var at muslimene lot kristne og jøder fritt få utøve sin religion og bygge sine kirker. Denne toleransen blir forsøkt videreført i dag i samme område. Regionen Andalusia og byen Sevilla, har tatt ansvar for å holde oppe et eget arabisk-jødisk ungdomsorkester, West-East Divan Orchestra, som ledes av Daniel Barenboim.
Det er derfor kjærkomment med en fortelling fra denne tid. Selv om det er en ren eventyr-fortelling, bidrar den likevel langt på vei til tankevekkende refleksjoner, selv om forfatteren blir litt vel ‘katolsk’ helt mot slutten. Ordblødmer forekommer som ‘hvordan hun hadde tatt ham inn i sin varme og i en omfavnelse som omsluttet hele hans sjel og kroppslige lyst.’ De siste sidene blir også litt vel tykke, i hvert fall for undertegnete.
Men det er jo fritt diktet eventyr og litteratur beregnet for underholdning og da kan man ikke stille forventningene altfor høyt. Det viktigste er tross alt emnet og de historiske kulissene.
