Emily Maguire: Å temme villdyret, Bazar forlag 2007, 319 s.
Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved denne boka. Er det en seriøst ment roman, eller er det spekulasjon med sex og ungdom som det sentrale?
Til det første kan sies at romanen har avgjort sider som skiller den mye fra den gemene hop av kiosklitteratur. Forfatteren, en 30 år gammel engelsklærer og journalist, har gjort stor bruk av sin kunnskap i skolelærerfaget. Hun har også maktet å stykke opp boka i store tidsskiller som gjør at man fenger interessen for historien uten at det bikker over i det altfor melodramatiske.
Men grunnen til at jeg stiller spørsmål er det avgjorte spekulative som ligger i bokas tema, en tilårsgammel mannlig engelsklærer (!) som fatter interesse for en av sine elever, en 14-årig jente. Historien går over flere år, med skildringer som ikke gjør skjul på hva det dreier seg om. Det sentrale er hvor altoppslukende sex-driften er og hvordan den kan bringe oss totalt til – og kanskje over – stupet. Derfor kommer også mstanken om at den store bruken av sitater fra engelsk litteratur og dikt nettopp er gjort for likesom å si at dette er ‘høyverdig’.
Jeg ønsker ikke å oppleves som eksklusiv, men ærlig talt, hva er det sensasjonelle ved at jenter på 14 pluss pluss, la oss si rundt de tyve, har seksuelle behov og gjør noe med det? Det er mulig at det i enkelte land, og i lummerhetens buskas her hjemme, ennå finnes noen snuskete som anser dette som ‘sensasjonelt’ og ‘epokegjørende’. Men nettopp fordi det er lagt så stor vekt på sexlivet og det å fungere som et seksuelt vesen gjennom alle de 319 sidene, kan jeg ikke befri meg fra mistanken om de spekulative motivene.
Bare beklager.
Boka kommer ut først rett over fellesferien riktig plassert til bokhøsten. Det bare styrker mistanken om de spekulative og kommersielle motivene bak. Derfor skriver vi om den nå – for advarselens skyld.
