
Glade og lystelige toner innledet denne konserten. Prokofiev som ble kjent for senere å skrive symfonier i ‘stål og betong’ med dirrende disharmoni og fritonalitet, skrev sin første symfoni ‘den klassiske’ i 1917. Det er et verk i en lett og ledig stil. Gleden og humøret er stort og Prokofiev gjorde ikke skjul på at han ville skrive en ‘Haydn-symfoni’, lett og ukomplisert med iøynefallende temaer og melodier. Symfonien har stått seg som kanskje den mest spilte av alle hans syv symfonier..
Et slikt gladverk skapte umiddelbart en lett og lystelig stemning. Gleden og humøret var stort.
Oslo Konserthus 29.9.2016 Prokofiev: Symfoni nr. 1 «klassiske», Rachmaninov: Rapsodi over et tema av Paganini, Elgar. Enigmavariasjoner Oslo-filharmonien, Vasily Petrenko – dirigent, Lukáš Vondráček – klaver
Den tjuefjerde og siste av Paganinis capriser for fiolin solo dannet utgangspunkt for Rachmaninovs verk som ble uframført i 1934. Det er stort anlagt verk som i omfang nærmest er å sammenlikne med en klaverkonsert. Den unge prisbelønte tsjekkiske pianisten Lukas Vondráček dro til med kraftige akkorder og pågående spill. Avgjort sympatisk fra en utøver vi ganske sikkert vil høre mer fra i tiden framover.
Enigma-variasjonene er et majestetisk verk. Elgar røper allerede her i sitt første store orkesterverk hvilken vei han ville gå som komponist: høyreist musikk med trang til det pompøse. I utgangsounktet var det skrevet som variasjoner over et tema hvor han tegnet ut personligheten til venner og familie.
Og høyreist ble det. En konsert fra en glad spøk til majestetisk musikk!