Oslo Konserthus 16.1.2003 Wagner-program, utdrag fra Mestersangerne i Nürnberg, Tristan og Isolde, Götterdämmerung
OSLO-FILHARMONIEN, Dirigent: Rafael Frühbeck de Burgos
Wagner for full rulle i Konserthuset i går. Det klang praktfullt, grandiost og var en storartet opplevelse. Vi kan ikke si annet enn at det ble en stor opplevelse når Wagners musikk fikk folde seg ut i all sin bredde og i det store formatet som i går.
Det var arrangerte utdrag vi fikk høre. Det var lagt opp slik at de forskjellige bitene fra hver opera føyde seg til hverandre uten opphold. Eksempelvis ble forspillet til tredjeakten av Mestersangerne i Nürnberg spilt før forspillet til førsteakten. Men dette var helt riktig gjort og stykkene gled organisk inn i hverandre. For den grandiose festmusikken til førsteakten med sine feite brede akkorder – minus orgelakkorden i sistetakten – dannet et naturlig topp-punkt i utdragene fra denne operaen.
Med Götterdämmerung kunne det bli verre. Men her kuttet man i stedet takter i Starke Scheite i stedet for å gjenta seg selv. Slik kunne denne medley‘en gjennom musikken til Wagners største drama formidles riktig. Det er resultatet som teller, men skal man være pirkete må det være lov til å si at det ble vel mye klagesanger fra rhindøtrene – som på slutten av Das Rheingold – i disse utdragene. Men Götterdämmerung er jo også en oppsummering og en avslutning av tre hele operaer og en Vorabend, så da blir det jo på sett og vis riktig.
Det var særlig i utdragene fra disse to operaene at velklangen fikk utfolde seg i all sin velde. For det skal ikke stikkes under en stol at Oslo-filharmonien ikke er noe operaorkester. Det låter flott, men vi savner kanskje av og til den lille dramatiske nerven i framførelsen.
Som i de to utdragene fra Tristan og Isolde. Her skal en enkelt akkord holde den dirrende spenningen oppe hele operaen og fire og en halv time til ende til den forløsende dramatiske slutten. Kanskje savnet vi litt av det i går. Men dette savnet druknet helt i velklangen fra orkesteret.
Rafael Frühbeck de Burgos har grepet om musikk som dette. Han var i mange år musikksjef ved Deutsche Oper i Berlin og hans erfaring, store ro og oversikt gjorde at storslått musikk som dette kom til sin fulle rett.
Vi kan ikke unngå å trekke historiske paraleller. Oslo-filharmonien var det første orkesteret i historien som spilte inn Götterdämmerung i sin helhet for plateutgivelse. Det skjedde for knapt femti år siden og det er vel neppe musikere igjen fra denne begivenheten som måtte fortone seg langt anerledes enn i går. Den gangen måtte man hente forsterkninger fra omkringliggende kafe-ensembler, i går virket podiet nesten glissent med sine 70-80 musikere.
Men så ligger det bokstavelig talt verdenshistorie i mellom.
