Placido Domingo: Wagner Love Duets utdrag fra Siegfried og Tristan und Isolde* Placido Domingo – tenor, Deborah Voigt – sopran Violeta Urmana – mezzo*, Orchestra of the Royal Garden Opera House Covent Garden, dir.: Antonio Pappano EMI 7243 5 57004 2 1
Det er merkelig at ingen har gjort det før: ta utdrag fra de store kjærlighetsduettene i Wagners operaer. Visst eksisterer de store scenene fra Tristan und Isolde med de fleste av verdens store dramatiske sopraner gjennom tidene – og her slår neppe noen de talløse opptakene med Kirsten Flagstad – men tredjeakten fra Siegfried er stort sett forbigått.
Det har sine grunner. Visst er det storslått musikk når Brünnhilde blir vekket i sitt ildomspendte sengeleie på fjelltoppen av helten Siegfried, men fortsettelsen av scenen som vi får neste kveld i Götterdämmerungs prolog – det mer enn antydes at de to har hatt seg himmelske øyeblikk i de nesten tyve timene mellom de to operaene – er av langt større kvalitet og styrke der den ender opp med den kjente musikken til Siegfrieds Rhin-ferd.
Kjærlighetsmusikken i Siegfried tar likesom ikke helt av. Det er som en må spørre: hvorfor kunne ikke Wagner gi pokkeren i konvensjoner, sensur og puritanisme og ha skrevet en femte opera som bare beskriver hyrdestundene de to i mellom? (den korte orkestersatsen Siegfried-Idyll er ikke som en knapp pirring til et forspill engang).
Atskillig annet løft blir det over elskoven i Tristan und Isolde. Her svinger Domingo/Voigtseg til de helt stor høydene, godt assistert av mezzosopranen Violeta Urmana som synger partiet til Brangäne. Mens de med brask og bram skal annonsere sin elskov i Siegfried er det en helt annen og ydmyk stil i Tristan. Nettopp fordi de kanskje ikke legger listen så høyt fra starten, når musikken inn til oss med all sin deilige elskov der den utfolder seg for fullt i annenaktens annen scene.
Den Norske Operas tidligere musikksjef Antonio Pappano leder orkesteret til Royal Opera House Covent Garden. Neste sesong tar han over som sjefsdirigent for dette orkesteret etter Bernhard Haitink, og viser her at han også kan sin Wagner.
Tre kvart vellykket fra Nibelungen, men et glitrende utdrag fra Tristan er det Placido Domingo kan by oss. Visst er han ikke av de fremste wagnerske heltetenorene av i dag, men likevel er dette absolutt verdt å få med seg.
|