Når du bruker din tid på å skrive 555 sider om white trash – hvitt søppel (den nedsettende betegnelsen på visse typer amerikanere) – er faren svært stor for at materialet kan smitte.
John Hart: Syndenes forlatelse Font forlag 2016, 555 s.
Det er tydelig at noe i den retning må ha skjedd med denne boka, for ganske tidlig slo det meg at dette var linjer som tok for seg Trump-folket på godt og vondt, og det er i hvert fall ikke godt. Dermed ble lesingen tung.
Men jeg hadde kraft nok til å lese ut boka og det skyldtes ene og alene at forfatteren var i stand til å legge inn litt handling de siste hundre sidene. Men fram til da gremmet jeg meg over det fattige språket, mangelen på dramatisk oppbygging, spenn og troverdighet, den av og til slurvete oversettelsen og nivået generelt i amerikansk litteratur. Det rimer så bare helt med de elendige personene som framstilles, degenererte voldsmenn, moralsk holdningsløshet, rustne bruktbiler, søppelfylte parkeringsplasser og en verden strødd med brukte heroin-nåler.
Det kan godt være at noen der ute – i det døende Rustbeltets Trumpland i særdeleshet – vil finne fornøyelse i dette.
Jeg gjorde det ikke.
