Wayfaring Stranger – folksongs, Andreas Scholl – kontratenor, Orpheus Chamber Orchestra
Dette er en overraskende CD-utgivelse. For her går Andreas Scholl vekk fra Bach og Pergolesi. I stedet får vi engelske folkesanger i smakfulle og enkle arrangementer. Disse sangene har for stor del et felles utgangspunkt, de er hentet fra Appalachene i den nye verden der skotske, irske og engelske innvandrere slo seg ned i forsøket på å skape en ny tilværelse.
Andre av sangene bærer opprinnelse lenger tilbake enn dette, andre igjen er tonesettinger av dikt av Yeats og Robert Burns. Men alle har det felles at de ikke er for forslitte populære. Vi har ikke hørt dem før, samtidig er tonegangen umiskjennlig kjent.
Andreas Scholl er vår tids ledende kontra-tenor. Karrieren til nå har vært kort, eksplosiv og rett oppadstigende. Han har bak seg en rekke vellykkete innspillinger hvor barokk-musikken har vært dominerende. Her går han en langt annen vei.
Vi hører en baryton-stemme her og der. Ikke noe er oppgitt så vi må ut fra at det er Andreas Scholls ‘andre’ stemme vi hører.
Noen og enhver kan jo få hakaslepp av å høre en mannlig alt. Vi skal ikke nekte for at noen av de kontratenorene vi har hørt gjennom tidene presser stemmen en smule over grensen. Men Schollsynger naturlig og uten stress av noe slag. Selv om han har et helt kammerensemble til disposisjon sløses det ikke med arrangementene. Mange av sangnumrene har et basis-komp: lutt eller banjo/dulcimer og harpe.
På 60- og 70-tallet fikk engelsk folkemusikk en renessanse. Mye av denne musikken ble gjengitt og delvis tillempet av rock- og visegrupper. Navn som John Renbourne, Fairport Convention og tidllig Led Zeppelin er navn som går igjen. Vi tåler mer enn gjerne at artister går ‘den andre veien’: fra det klassiske og seriøse. Dessuten er ikke dette popularisert
Det er ytterst smakfullt gjort. Vi tar ikke for mye i når vi utroper denne CD’en til å bli en av årets vinnere.
