Perfect Stranger. Heiner Goebbels: Suite for sampler and orchestra from Surrogate Cities, Frank Zappa: The Dog Breath Variations/Uncle Meat, Duprees Paradise, The Perfect Stranger, G-Spot Tornado, Revised Music for Low Budget Orchestra. Kringkastingsorkesteret, dir.: Thomas Søndergård. Opptak fra en konsert på Rockefeller 1.2.2010 LAWO 1083.

Undertegnede ble hektet på Zappa den gangen jeg på 1960-tallet fant et obskurt rockealbum med sitater av Edgar Varése på omslaget, en komponist han i likhet med Stravinskij og Webern satte høyt. LP’en var stuet langt vekk i en bunke. Ingen hadde hørt om Mothers of Invention før, men gradvis ble dette amerikanske vest-kyst bandet berømt for sine sprø innfall, anti-hippie budskap og ikke minst for sin eminente gitarist og leder.
Vi har hørt Kringkastingsorkesteret før på konsert med denne musikken. Det som slo oss da, og som også slår oss med denne innspillingen, er at det er utrolig friskt framført. Den gang som med denne innspillingen er det G-Spot Tornado som tar kaka. Dette er et stykke som vi også hørte på Yellow Shark og vårt hjemlige symfoniorkester kan være virkelig stolte av hva de har fått til med dette tildels intrikate stykket som lar orgasmens bølger skylle over instrumentene.
Mange av disse Zappa-stykkene ble også spilt på den konserten vi overvar i 2008. På denne innspillingen er det deres tidligere sjefsdirigent Thomas Søndergård som har dirigentpinnen og han trives åpenbart med musikk som dette. Det er spenstig og vanvittig morsomt å høre!
Det er nå over tyve år siden rockegitaristen og komponisten gikk bort i altfor tidlig alder. Men hans musikk lever og den lever til de grader når den taes hånd om av et orkester som dette! Kringkastingsorkesteret må bare fortsette å gjøre som Ensemble Modern fortsatt gjør, dvs. spille Zappa i så ofte og så mye de kan på konserter.
Den andre delen av denne konsertinnspillingen er med Heiner Goebbels’ suite for sampler og symfoniorkester. Han er en svært interssant personlighet som beveger seg i grenselandet mellom teater, performance og musikk. Men for å være helt ærlig, Zappas musikk er klart mer interessant med denne innspillingen. Heiner Goebbels besøkte Norge under Ibsen-festivalen i 2012 og ga oss en svært bemerkelsesvedrig forestilling foruten å motta Ibsen-prisen.
Faktisk er det likheter med Zappa og Goebbels i måten de presenterer sine verk på. Italiensk-greske (av avstammming) Zappa var svært inspirert av performance-teater og ofte hentet han publikummere til scenen for nærmest i commedia-dell’ arte-stil å framføre noen av hans sprø påfunn, som kanskje må sies i enkelte tilfeller vær litt på kanten av hva det moralske USA kunne akseptere, eller han lot bandmedlemmer improvisere sketsjer hvor den tyske tollersketsjen var en populær gjenganger.