Notto R. Thelle: ZEN-Lyden av en hånd, Gyldendal 2001, 229 s.
“Hva er lyden av en hånd? Klapper man i begge hendene, lyder det et skarpt smell. Men løfter man bare en hånd, er det verken lyd eller lukt. Hvordan er ekkoet fra denne lyden som aldri ble til?”
Dette er en av de mange spørsmålene zenmesterene utfordret munkene med for å sprenge deres tradisjonelle tankebaner og få dem til å se og sanse verden på en ny måte.
“Når forstanden melder pass og ordene når sin grense, bryter du ut av uvitenhetens hule”, sier Haukin en av de mange japanske zentenkerene.
Zen er en kinesisk og japansk utforming av buddhismen, og meditasjon er en vesentlig del av dette religiøse liv. Meditasjonen har en viktighet i og med at innsikt ikke skal søkes utenfor mennesket, men som finnes i vårt innerste vesen. De mener at ord ikke er dekkende når det kommer til den dypeste innsikt, den kan bare gripes i oppvåkningen.
Å nå nirvana er ikke å komme til en virkelighet fjernt fra oss, for nirvana er her, sinnet blir frigjort fra alle vrengte forestillinger og bindinger. Det positive er at Buddhas paradis er midt i verden. Det er sinnet vårt som avgjør om vi befinner oss i paradiset eller i en pinefull verden.
I det jeg leser de innledende kapitlene, vurderer jeg faktisk å bli religiøs. Dette er jo langt i fra hjernevask og pietistisk fordømming. Halleluja, dette er flott! Dette er gledelige nyheter. Vi er ikke lenger syndens barn, men født som… små guder, kanskje?!
Nyfrelst og full av iver leser jeg videre om zenmestere som brøler, pisker, slår og ydmyker elevene sine til oppvåkning. Nå skal det plutselig brøles vulgære uttrykk i ørene til munkene for at de skal slutte å tenke konvensjonelt. Ja ja, så lenge varte min oppvåkning.
Siste halvdel av boka består av utvalgte zen-tekster, og desto mer jeg leser jo mer skuffet blir jeg. Det sier bare stopp i hodet mitt; dette blir for dumt. Disse historiene kan umulig ha noen mening. Men dette er visst noe av intensjonen, tror jeg. Skal man ha noe utbytte av tekstene, må man muligens ha satt seg dypere inn i zenbuddhismen.
Altså, likte jeg første halvdel av boka, dette var lærerikt og morsomt, mens slutten blir litt for jadda jadda. Og det skal sies at forsiden er veldig sprek, den kommer til å GLITRE i bokhyllen min.
