Zimerman møter Ravel

Maurice Ravel: Klaverkonsert G-dur, Klaverkonsert for venstre hånd, Valses nobles et sentimentales 
Krystian Zimerman – klaver
London Symphony Orchestra dir.: Pierre Boulez
Deutsche Grammophon 449 213-2

Ravels to klaverkonserter er blant de mest populære vi hører i konsertsalene. Ikke uten grunn, her viser han seg fra sin beste side som komponist: lett og lys i koloritten, iøynefallende passasjer og melodier som er lette å ta og rytmikk som er sterkt påvirket av jazz. De to konsertene ble til omtrent på samme tid, på begynnelsen av 1930-tallet.

Mindre kjent er at særlig G-dur konserten voldte Ravel stor møye. Han brukte forholdsmessig lang tid på den og viet seg derfor til komponeringen av en paralell konsert bestilt av konsertpianisten Paul Wittgenstein som mistet sin høyre arm under verdenskrigen. Wittgenstein bestilte konserter fra en rekke av tidens mest kjente komponister. Foruten Ravel fikk han også konserter fra Korngold og Prokofiev. Korngolds verk ble liggende lenge i det ukjente, for Wittgenstein betraktet det som sitt private som han kunne gjøre med som han ville.

Så også med denne konserten til Ravel. Kjent er det at Wittgenstein forsøkte å forandre konserten etter sitt eget hode, men der satte Ravel seg på bakbeina.

Krystian Zimermann og Pierre Boulez som leder London Symphony Orchestra tar godt vare på disse klaverkonsertene på denne nyinnspillingen. Bevisst blir bravur-spillet noe neddempet mens rytmikken svinger og vugger som den reneste jamsession.

Man må ha raffinitet til langt utover fingerspissene i disse to klaverkonsertene og elegansen ivaretas på fortreffelig vis. Mellom dem har Boulez lagt Ravels Valses nobles et sentimentales og de gir den riktige avstanden til begge konsertene som tross sin samtidige tilblivelse er svært forskjellige i uttrykk og farge.

Ravel blir vi aldri lei av og denne nyinnspillingen er sympatisk, selv om den kanskje ikke eier den avgjørende snerten.