1. mai

Første mai er arbeiderbevegelsens internasjonale demonstrasjonsdag. Her hjemme er det offentlig høytidsdag. Men i store deler av verden er dagen en hvilken som helst annen, bare med den forskjell at den er den første dagen i mai, den måneden da sommeren skal inntreffe.

Metropolitan-operaen i New York feirer dagen med å sette opp Wagners store komiske opera Mestersangerne i Nürnberg med Solveig Kringlebotn. I København spiller Radiosymfoniorkesteret Richard Strauss’ store tonedikt Tod und Verklärung uten at vi får vite hvilken mening de legger i dette.

Budskapet er imidlertid klart nok i Verdis Luisa Miller som går på Covent Garden i London. Men denne frihetsoperaen er neppe tilsiktet i det britiske aristokratiets operahus nummer én.

Deutsche Oper i Berlin holder fanen høyt ved å framføre den politisk bevisste Luigi Nonos Intolleranza som har et innhold som spenner fra demonstrasjoner mot italiensk nyfascisme til krigen i Algerie – operaen var skrevet i 1960 – og oversvømmelser i Po. To nordmenn står på rolellista; Tom Erk Lie og Peter Klaveness.

Daniel Barenboim er tydeligvis bitt av samme basillen som i København og satt Richard Strauss og Tod und Verklärung på programmet i selveste Chicago hvor historiens første 1. mai-demonstrasjon fant sted. Men heller ikke han forteller hvorfor akkurat dette verket.

Og her hjemme holder teater og konsertsaler stengt. Det vandres på gatene og synges på torg. I den grad det er kultur er det gammel arbeiderkultur det dreier seg om.