Vi er av dem som har frydet oss over artiklene til Mimir Kristjánsson i Klassekampen, særlig under ferietiden hvor han kunne skrive lederne. Han har også stått bak mange friske utspill og terget på seg en god del mektige folk, bl.a. gjennom skriftet De superrike for et par år siden.

Mimir Kristjánsson: Frihet, likhet, Island – en saga om en mann og et land i krise. Manifest forlag 2015, 231 s.

Mimir Kristjánsson er tross sitt navn bare halvt islending. Han er vokst opp i Stavanger. Navnet har han fra sin far for islendinger har en helt annen navneskikk enn oss nordmenn. Han har vært leder i Rød Ungdom og aktivist på venstresiden. I år kommer han med denne boka som er en slags road trip tilbake-til-Island. Det er også en harselas over landets finansvikinger og han gir mer eller mindre velrettede spark til både den ene og den andre.

Spesielt herlig blir det når han legger inn historiene om finansvikingene og islandsk politikk i sagastil. Dette svinger det av!

Men først og fremst er boka en herlig historie om en ungdom full av liv, ideer – og rølpethet. Her går vi omtrent fra det ene nachspielet til det andre.

Mimir skal forsøke å tegne et bilde av Island i dag, det landet som er så merkverdig likt vårt eget, eller mer presist: som kunne være et hvilket-som-helst sted på vår kyst. For det er jo herfra de kommer, disse folka på Vestlandet som dro vekk fra kongens skatter og påbud for litt over tusen år siden. På Island i dag fabulerer også noen om at islendinger burde ‘vende tilbake’, at Island burde bli et norsk fylke (!). Men, men….

Det er varmende og godt å lese en bok som dette!