
Han hadde holdt på hemmeligheten om sin krigsinnsats i alle år etter krigen. Når fortellingen trenger ned i hans og hans families historie og bakgrunn folder det seg ut et bredt lerret av fascinerende hendelser.
Thomas Harding: Hanns og Rudolf. En tysk jødes jakt på kommandanten i Auschwitz. Vega forlag 2016 355 s.



Disse forbrytelsene – Holocaust – er i etterkant blitt sett på som det verste og mest avskyelige av forbrytelser som har funnet sted i historien.

Hanns Alexander kom fra en legefamilie i Berlin. Da trakasseringen av jødene for alvor skjøt fart utover på 1930-tallet flyktet familien til London. Her ble de en del av den økende jødiske minoriteten som søkte skjul fra nazistenes forfølgelse. Han lot seg tidlig verve til den britiske hæren, noe han så på som en selvfølge for å bekjempe Hitler og nazismen.
I de kaotiske dagene ved våpentilstanden i 1945 ble han leder av en gruppe som skulle oppspore Rudolf Höß. Sporene pekte mot nord-Tyskland. Bare få kilometer fra den danske grense lå Rudolf Höß i skjul og ventet på en anledning til å komme over til Danmark og så til Sverige hvor han håpet på båtplass til Sør-Amerika, som mange toppnazister alt hadde gjort.
Boka er spennende skrevet men uten å legge spesiell vekt på det spekulative og handlingsmettede i så måte. Den er ærlig og forsynt med mange henvisninger og noter. Selv om utgangspunktet var å skrive historien om forfatterens grandonkel lar det seg ikke skjule at en svært fascinerende del er fortellingen om Rudolf Höß, hva slags menneske han var og hvordan han kunne bære denne balansegangen med å se tusener daglig bli ført inn i gass-kamrene og vite at han selv var ansvarlig for å ta livet av dem samtidig som han førte et rolig familieliv.
Sånn sett åpner denne boka opp for undring og spørsmål. Hvordan var det mulig? Og: kan slikt skjer igjen?