Tysklandsbrigaden

I dag er det lite snakk om Tysklandsbrigaden. Naturlig nok, fordi det er ikke akkurat noen solskinnshistorie som kan fortelles om Norges etterkrigseventyr som okkupasjonsmakt i Tyskland. I årene 1947-53 tjenestegjorde 50000 soldater, de aller fleste i førstegangstjeneste, i denne brigaden. De var der et halvt år om gangen og ble sendt ned i puljer på 5000 soldater hver gang. Motivene var idealistiske: Soldatene skulle hjelpe det krigsrammet landet med å komme på beina etter krigens vanvittige ødeleggelser. ikke minst sørge for ro og orden.

Geir Stian Ulstein: Tysklandsbrigaden. Til fiendeland for freden, Spartacus forlag 2018, 263 s.

Men en okkupasjon er en okkupasjon uansett hvordan man snur og vender på det. Det fikk også de norske soldatene erfare. Av svært mange sivile tyskere ble de naturlig nok oppfattet som nettopp det. Dessuten var landet i ruiner. Det fantes knapt et hus igjen. Byer var utslettet, tildels makabert. Inntrykkene fra Hamburg og Dresden gjorde sitt til at de norske soldatene ble forferdet. Det hjelper så lite å si at de kunne takke seg selv og at Norge selv ble okkupert av tyskerne, men det kan ikke sammenliknes med det de fikk se og oppleve der nede. Norge slapp sånn sett billig fra verdenskrigen, i hvert fall i sammenlikning. Bare den aller nordligste delen av landet var lagt øde og noen byer og tettsteder hadde opplevd ødeleggende bombing. Men nordmenn levde noenlunde godt både under og etter krigen i forhold, ikke minst fordi det var arbeid å få og landet ble raskt en våpensmie for tyskernes krigsmakt med sine gruver, fossekraft og aluminiumsproduksjon.

Dessuten var det stor nød i Tyskland. Folk hadde ikke mat og klær. Man overlevde på et slags vis i ruinene. Alle tigget. Det hjelper så lite å si at det var de selv som utløste dette krigsvanviddet.

Jeg arbeidet selv i mange år sammen med en som hadde tjenestegjort i denne brigaden. Til vanlig var han en pratsom og munter person. Men om tiden i denne brigaden var det lite vi fikk vite selv om han ganske sikkert kunne hatt mye å fortelle. Mange senere kjente nordmenn tjenestegjorde også her, senere statsministre som Nordli og Willoch og fredsmekleren Thorvald Stoltenberg.

Jeg husker selv det som møtte meg første gangen jeg var på besøk i landet etter krigen. Dette var en reise som kom i stand fordi tyske familier «ville gjøre opp for seg» som det hette. Vi ble innkvartert privat og fikk denne familiens historie med oss på kjøpet. Ikke akkurat solskinnshistorier, ‘min’ familie var flyktninger fra Øst-Preussen. En dag glapp det ut av moren hvor ‘forferdelig’ det var å bli fordrevet fra sitt eget land. Hun ble hysjet ned.

Men det som gjorde sterkest inntrykk på meg som ungdom var gatebildet og alle ruinene. Selv i mange år etter krigen så man sårene. Dessuten å oppleve at en stor del av den voksne mannlige befolkningen ikke kunne ha bein eller armer, gjorde sterkt inntrykk.

Men absolutt verst var det for de første brigadene, særlig den som kom i 1947. Svartebørshandel og kriminalitet forårsaket av nød var omfattende og stort. Overalt barna som sto med utstrakte åpne hender i håp om å få noe.

Det viste seg ganske snart at de norske soldatene falt inn i rollen som buffere mot Sovjet, særlig etter at NATO ble opprettet. Nå var det ordentlig kald krig på gang og dette kom til å prege Tysklandsbrigaden.

Flere episoder var på kanten i denne tiden. Det berettes om at man forvillet seg inn i østsonen og liknende.

Det som kanskje kom til å prege offentligheten i første rekke var motstanden mot utdeling av kondomer til soldatene. Landsomfattende underskriftskampanjer fant sted, men gudskjelov var det til stede et noenlunde vettugt flertall på Stortinget i hele etterkrigstiden som sørget for dette. Risikoen for å påføre seg veneriske sykdommer var meget stor. Det hjalp ikke at kjønnslig omgang med tyskere var strengt forbudt, fraternisering kunne gjerne ende med umiddelbar hjemsendelse.

Ulstein har laget en grei og oversiktlig bok om denne brigaden. For oss som levde i en senere tid er det nyttig å få informasjon om dette tiltaket om Norge som okkupasjonsmakt. Å lese om at Tyskland selv var et land som stort besto av flyktninger i årene etter 1945 er et nyttig apropos til dagens tilstand.

Sjekk også

Byer

En bok som fascinerer. For du har ikke lest mange setningene før du er bokstavelig …

En god krim

Jørn Lier Horst er den kriminalforfatteren her hjemme som uten tvil har størst faglig tyngde …