Lohengrin 2003

Sesongpremiere Den Norske Opera 15.3.2003 Wagner: Lohengrin, Carsten Stabell (kong Heinrich der Vogler), Timothy Mussard (Lohengrin), Ragnhild Heiland Sørensen (Elsa), John Wegner (Friedrich von Telramund), Hildegard Behrens (Ortrud), dir.: Dietfried Bernet regi: Alfred Kirchner

Sesongen oppsetning av Lohengrin fikk sin forhistorie ved at dirigenten Dietfred Bernet på forhånd gikk ut og slaktet oppsetningen. – Dette er mord, sa han om Alfred Kirchners regi. Men om han var krass mot iscenesettelsens campingliv var han desto mer lydhør overfor musikken. Han fikk fortjenestefullt stor applaus for sin musikalske ledelse av operaen. Det var skikkelig trøkk i grava. Han løftet fram orkesteret som fikk vist at det er et Wagner-orkester med skikkelig tæl.

Den Norske Operas Lohengrin-oppsetning vil gå inn i historien av minst to grunner. Alfred Kirchners regi er omstridt, mildt sagt. Grepet med å flytte middelalderens borger og sletter i Brabant til en moderne campingplass har avgjort noe for seg. Vi slipper de inntil gjentatte kjedelige oppstillingene og prosesjonene. Men det blir også et misforhold mellom tekst og handling.

På premieren for et år siden utløste dette grepet buing og piping og motsatt stor applaus fra et publikum som viste at det i hvert fall var engasjert. På årets oppsetning fikk man utløsning før premieren ved utkjøret til Dietfred Bernet. Nå var den verste oppstandelsen gitt seg og lett humring møtte scenebildets campingliv.

Det andre særtrekket er at både fjorårets besetning og årets er sterkest besatt i rollene til Ortrud og Telramund. I fjor opplevde vi Julia Joun og Trond Halstein Moe. I år var det ingen ringere enn Hildegard Behrens vi møtte. Hun er utvilsomt vår tids ledende dramatiske mezzo-sopran. Som hennes motspiller fikk vi se australske John Wegner som var et sympatisk bekjentskap. Selv i macho-trøye.

I sisteaktens nesten umenneskelig krevende Fahr heim! fikk Hildegard Behrens vist hvilken fabelaktig sopran hun er.

Dermed ikke sagt at årets Elsa Ragnhild Heiland Sørensen ikke fikk vist seg fram. Særlig annenaktens duett med Hildegard Behrens var et topp-punkt. Fin balanse mellom en verdensstjerne og vår egen hjemlige sopran. Også Timothy Mussard som Lohengrin gjorde en bra figur.

Men det var altså Hildegard Behrens og Dietfred Bernet som sto for de største prestasjonene ved årets oppsetning. Årets oppsetning er langt jevnere besatt enn fjorårets. Gledelig var det også å konstatere at Ragnhild Heiland Sørensen kom så avgjort godt fra det i dette selskapet.

Lang mindre gledelig var den delen av publikum (sponsor-venner?) som tydeligvis hadde forvekslet operaen med Chat Noir. Høylydt snakk og julebordslatter selv etter at lyset er gått og forestillingen er i gang er lite omtenktsfullt gjort overfor andre.