Sesongpremiere Den Norske Opera 23.2.2002 Mozart: Cosi fan tutte, Itziar Martinez Galdos (Fiordiligi), Ingebjørg Kosmo (Dorabella), Åse Krystad (Despina), Henrik Engelsviken (Ferrando), Håvard Stensvold (Guglielmo), Terje Stensvold (Don Alfonso), dir.: Olaf Henzold, regi: Willy Decker
Forviklinger med alvor. Mozarts opera – Cosi fan tutte – Slik gjør alle – fra de siste år av hans levetid er tilsynelatende en klassisk forviklingskomedie med maskespill og bedrag, men under ligger en svært alvorlig undertone. Man skal være et menneske av kjøtt og blod – kvinner, ikke gudinner – og moralen skal være at man heller må heller tilgi framfor fordømme. Og livet er full av fristelser….
Dette tas på alvor. De to mennene, Ferrando og Guglielmo, lar seg overtale til å sette sine utkåretes trofasthet på prøve. Så er det hele i gang med maskespill og forviklinger. Men alt får sin oppklaring og lykkelige ende til slutt.
Problemet med denne operaen er at det – i motsetning til Tryllefløyten – er nesten tre timer med stillstand hvor lite skjer. Denne ensformighet i handlingen, litt spritet opp i det stiliserte regivalget av maskespillende kor, stiller stor krav til musikken. Den må fengsle oss.
Olaf Henzold hadde i sin musikalske ledelse valgt en noe langsom tilnærming. Framfor en fyrig og festsprutende Mozart får vi en versjon hvor vekten legges på skjønnheten i musikken. Og den er der! Det klinger godt, i lange partier kan vi sitte å riktig nyte de musikalske høydepunktene.
En rollebesetning jevnt over det gode, men særlig glimret Terje Stensvold til som den erfarne i bokstavelig forstand som overtaler de to mennene til å sette sine utvalgtes dyd på prøve. Et lykkelig gjenhør med vår framragende baryton som etter å ha nådd pensjonistalder på Den Norske Opera gjør internasjonal karriere i Europa hvor han særlig i operahusene i Franfurt og Stuttgart har satt sitt preg på repertoaret.
For første gang så vi far og sønn sammen på scenen. Terje Stensvold i rollen som den eldre filosofen mens hans sønn Håvard Stensvold sang i rollen som Guglielmo. To barytoner, den ene lys, den andre med mer selvfølgelig fyldighet, som sto godt til hverandre.
Selv med en liten miss i førsteakten gjorde Henrik Engelsviken sin rolle bra. Overrasket gjorde unge Åse Krystad i rollen som hushjelpen som etterhvert glir inn i intrigene og utvikler dem. Hun er et åpenbart komisk talent, hennes opptreden viste at hun er svært scenesikker. Litt mer sanglig erfaring på baken og vi kan vente oss mye av henne.
Itziar Martinez Galdos og Ingebjørg Kosmo var gode i sine roller som de to kvinnene – ikke gudinnene. Et par steder glimret de til med ypperlig sangkunst og særlig førstnevnte fikk vist hvilken eminent koloratur hun er.
En Mozart på Den Norske Opera vi absolutt kan anbefale.
