Puccini: Madama Butterfly Liping Zhang (Cio-Cio San), Ingebjørg Kosmo (Suzuki), Ingus Petersons (Pinkerton), Terje Stensvold (Sharpless), Arild Helleland (Goro)
dir.: John Keenan regi: Wilhelm Sandven, Sesongpremiere Den Norske Opera 26.8.1998
Hun kom, sang og vant. Kinesiske-kanadiske Liping Zhang er et navn å merke seg først som sist. Den Norske Opera var heldig med å kapre henne til denne forestillingen. For dette er en sangerinne som må stå rett foran en stor internasjonal karriere. Etter hva hun viste har hun stoff i seg til å ta steget helt opp eller rett i nærheten av den internasjonale operaeliten.
Dette var hennes forestilling – fra først til sist. Til de grader overstrålte hun alle andre på scenen at selv hennes motspiller Ingus Petersons som løytnant Pinkerton ble for en blek rollefigur å regne.
Men hun inspirerte de øvrige medvirkende og orkesteret klang fabelaktig. Det var ingenting som tydet på mismot og henge-hue mentalitet etter politikernes og husnaboenes henrettelse av operasaken rett før sommeren. Under Metropolitan-dirigenten John Keenan‘s ledelse klang det praktfullt, presist og først og fremst ordentlig. For det finnes neppe en opera som det er mulig å gjøre til en kjedelig søtsuppe enn nettopp denne. Operaorkesteret derimot var våkne og bevisste på at dette er et drama – som skal spilles deretter.
Men tilbake til Liping Zhang: hun er vokst opp i Kina men bor nå i Kanada. En liten og vever skikkelse som man knapt kunne ane hadde så mye stemmeprakt i seg. Hun tok rollen på alvor, var blottet for unødig føleri og overspill og var den som var hovedansvarlig for at dette ble en forestilling av virkelig grandios karakter.
Terje Stensvold og Ingebjørg Kosmo bidro også til at denne oppsetningen må noteres som en virkelig braksuskess.
Det er takknemlig å velge Butterfly som åpningsforestilling for en sesong. Puccinis opera var bare for to sesonger siden den suverent mest spilte på verdens operascener. Mitterands film, som vi av en eller annen merkelig grunn ikke fikk se i Norge, bidro også til denne populariteten. Filmen presenterte verden for en ny generasjon med kinesiske sangere. Ved Den Norske Opera fikk vi stadfestet at Liping Zhang nå kan legge Oslo til en av sine beseirete byer. Hun har allerede lagt London for sine føtter, etter å ha sunget i Albert Hall i vinter og som stjerne i Puccini-gallaen i Royal Festival Hall rett før sommeren.
Denne produksjonen fikk sin 48. oppføring ved Den Norske Opera. Den begynner å bli moden for utskifting. For med en stjerne på plass var det tydelig å se hvordan dekorasjonen hadde en tendens til å stille seg i veien for sangerne.
En suksess og en sesongåpning som slår fast vår hjemlige operas kvalitetsmessig sterke posisjon. Hvis utsettingen av operasaken i Stortinget har ført til noe, så må det være at operaens folk har bestemt seg for å gjøre ennå bedre forestillinger.
Vi så ingen av Jagland-folket – hverken fra femte eller niende etasje i samme bygning – på Operaens forestilling i går. Men så handler da heller ikke Madama Butterfly om byutvikling.
Dette er opera det – på liv og død.
