Look to Finland

Faktisk er signalene fra

n så positive at det har vært en stille jubel å spore hos alle oss som ønsker oss fortgang i operasaken: hun uttaler hva vi alle vet men som politikerne til nå har nektet å forfekte, at den nye nasjonaloperaen i Finland er et praktbygg, reist for å møte de utfordringene som ligger i framføre opera og ballett i det store formatet.

Og det viktigste: hun har grepet det poenget som Jagland inntil det siste fornektet, at Norge som rik oljenasjon absolutt burde ha råd til å gi operakunsten et slikt hus.

Operaen i Helsinki er et eksempel på at det nytter. Reist og fullført under den største økonomiske krisen finnene har vært i siden depresjonen på 30-tallet, står den som et symbol på at det nytter. Og det viktigste er at det er et levende hus. Selv om Sweeney Todd står på høstens spilleplan, er det også plass for Wagner og Mussorgskij. Men kjernen i det finske operaunderet er finnenes egen operakunst.

Her snakker vi ikke bare om raden av internasjonalt plasserte sangere – som Karita Mattila og Matti Salminen – men den plassen som finsk operakunst har i verden i dag. Faktisk er Finland leverandør av ny og spennende samtidsopera. Uten dette hadde det neppe vært et operahus med slike dimensjoner. Politikerne følte seg tvunget til å bevilge penger som helst skulle settes inn i krisetiltak mot den aksellerende arbeidsledigheten – fremdeles Europas høyeste – til å bygge et praktbygg for operakunsten i stedet.

Da bør vi også lære av de tabbene som ble gjort under byggeprosessen, noe som gjør den nye operaen i Helsinki like tungdrevent pengeslukende som ethvert stort operahus fra forrige århundre. Det lønner seg lite å tro at man sparer penger på ikke å grave de siste halvannen metrene ned i grunnen når dette viser seg å medføre at man ikke kan kjøre kveldsforestillingens dekorasjoner direkte ned til lagring i eget bygg men i stedet er avhengig av demontering, lastebiler, leieplass på byen og ditto forbruk av mannskaper og tid for å spille repertoar og avholde prøver.

Kulturministerens signaler og ord er gledelige. Det har ikke skortet på politikerord gjennom de snart åtti år operasaken har stått på dagsordenen. Nå venter vi bare på handling.