Operasaken: om å reise og lære

Stortinget har satt av en halv million kroner for at kulturkomiteen skal på befaring til de nærmest tilligende operahus i nabolandene.

For vår del synes vi det er vel anvendte penger. Reis og lær, bør være mottoet, for hva de får med seg ved å komme herlighetene – og fadesene – på nærmere ettersyn, vil være milliarder spart for norske skattebetalere og kulturbudsjett i årene som kommer.

I Paris, hvis de kommer så langt som til La Bastille, vil de se hvor håpløst det blir når hippe modernister får sisteordet og glemmer at for opera gjelder samme lov som for teateret: kontakten mellom sal og scene. Pariserne kaller selv sin opera for et kjempemessig flyplasstoalett i glass og betong.

I Gøteborg derimot vil de se hvordan lokalbefolkning og næringsliv har stilt opp for å reise et operahus som like gjerne er et monument mot styring og Stockholms-sentralisme, for langt under halvparten av de egentlige kostnadene. Hvis man skal redusere bevilgningene til nytt operahus til en halv million i Norge må kulturkomiteen spørre seg selv om våre Røkke’r og Gjelsten’r holder gøteborg’sk nivå.

I Helsinki vil de se hvor livsfarlig det er når politikerne bestemmer seg for å kutte byggekostnadene med noen hundretusener. Det blir som å pisse i buksa for å holde varmen, for den halvannen meteren man ikke gravde ned i grunnen ved Töölöö-vannet resulterte i at kveldsdekorasjonene ikke kunne kjøres ned i sin helhet i sceneheisen og opp igjen om ettermiddagen. Nå må de demonteres, stues på lastebil, lagres på byen, og kjøres tilbake til rigging senere på dagen. Og her lurer noen på hvorfor lønns- og driftskostnader er på samme nivå som den hundre år eldre Stockholms-operaen!

Drar de til London vil de få anskuelighetsundervisning i skandalene rundt The Royal Opera House og hvorfor private snobbeinteresser hverken bør få innpass i styrer og råd eller som nødvendige deler av bevilgninger og budsjett.

Men likevel i Gøteborg og Helsinki: la det gå som en frydefull opplevelse hva driftige nabofolk har fått til, midt i de verste krisetidene.

Og til det partiet som på grunn av ‘kostnadene’ har valgt å ikke stille opp på rundturen, er vi godt fornøyde med beslutningen. Det offentlige sparer penger på å unngå å taue rundt bygdetullinger som likevel hverken vil lære eller lese og som uansett vil blamere Norge og styringsorganene ved sin opptreden og mangel på kunnskap – og kultur.